RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hundre år siden første Frogner-rekord

Visste du at en russer satte den aller første verdensrekorden på Frogner stadion for nøyaktig hundre år siden?

FROGNER: Det er en eventyrlig historie bak den første verdensrekorden på skøyter på Frogner stadion i Oslo, som ble satt for 100 år siden.

– Rekorden ble satt 4. februar 1911, men russeren Nikolaj Strunnikov fikk aldri selv vite at han satte verdensrekord. Omverdenen ble først kjent med dette forholdet i 1967, opplyser Hasse Farstad, som er styreleder for Skøytemuseet på Frogner stadion.

I en klubbkamp

Bakgrunnen er ifølge skøytestatistiker Magne Teigen at russeren Nikolaj Strunnikov gjorde sitt løp utenfor konkurranse i en klubbkamp mellom to av datidens mektigste skøyteklubber, KSK (nå Oslo Skøiteklub, OSK) og Stockholmklubben SASK.

Strunnikov løp 5000-meteren på 8.37,2, og slo dermed den 17 år gamle, legendariske verdensrekorden til nederlenderen Jaap Eden på 8,37,6 fra EM på Hamar i 1894.

Datiden regnet ikke tiden som verdensrekord fordi løpet skjedde utenfor konkurranse. Strunnikov døde i januar 1940, 54 år gammel, og først i 1967 besluttet kongressen i Det internasjonale skøyteforbundet ISU å anerkjenne tiden som offisiell verdensrekord.

Det passer godt at det første internasjonale mesterskapet i jubileumssesongen ble vunnet av en annen russer, Ivan Skobrev. Han vant de to lengste distansene i EM i Collalbo i Italia i januar, og med 6.30,01 var han godt og vel to minutter raskere enn landsmannen Strunnikov.

Mathisen var «proff»

Den norske skøytekongen Oscar Mathisen var suspendert i 1911-sesongen, fordi han hadde pantsatt noen av sølvpokalene sine, og dermed var erklært profesjonell.

Mathisen brukte store deler av sin karriere til å jakte på Jaap Edens 5000-meterrekord fra 1894. Først i 1914, under et internasjonalt stevne i Davos i Sveits, nådde han dette målet. Til alt hell slo han også tiden til Strunnikov, ellers kunne det ha blitt kluss i statistikkene 56 år senere.

Oscar Mathisen noterte seg for 8.36,6 i Davos-stevnet, hvor han satte verdensrekorder også på 500 m og 1500 m. I 1914 blir det 100-årsjubileum for tidenes lengstlevende skøyterekord på de fire klassiske mesterskapsdistandene, den Oscar satte på 1500 m i Davos.

Alle Oscar Mathisens premier er utstilt på Skøytemuseet, sammen med skøytene hans, slipestativet, treningsbagen og den berømte kalotten han hadde på hodet under alle stevner.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere