RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dette flygelet har vært i sentrum for mye stor musikk Foto: Ellen Rønning
Dette flygelet har vært i sentrum for mye stor musikk Foto: Ellen Rønning

Hvis vegger kunne fortelle...

Det er nøyaktig 70 år siden Gabels gate 46 sto ferdig, og nygifte Solveig og Robert Levin flyttet inn i en av leilighetene. Bruden, fremdeles fantastisk flott og sprek, bor der fremdeles.

Gabels gate: -Det ble slik, ja, sier Solveig Levin. Det har vel hendt at jeg kunne tenkt meg å flytte, kanskje til noe litt større og mer landlig da barna kom, men Robert ville bli. Her var det sentralt og greit i forhold til spillejobber og konserter, og kanskje aller viktigst; naboene var særdeles overbærende i forhold til all øving og prøver som alltid foregikk i leiligheten vår.

Konfiskert i -42

Det var ikke så mange årene Solveig, Robert og etter hvert lille Mona fikk nyte livet i Gabelsgate. Krigen kom , og den ble dramatisk for familien Levin, som for alle jødiske familier. Men heldigvis hadde de marginene på sin side, og kom seg i dekning i siste liten. Først Robert, på Ullevål sykehus, så Solveig og Mona, som ble innlosjert hos gode venner.

Flukten videre til Sverige ble meget dramatisk for dem alle tre, og gleden var stor den kvelden familien ble gjenforenet.

Det var fantastisk å være i sikkerhet. Vi bodde i en splitter ny leilighet utenfor Stockholm i to år og syv måneder. Robert var travelt opptatt med spillejobber fra dag én, og vi greide oss bra. Det som tynget var selvsagt tanken på de som ikke kom seg unna, på dem vi mistet.

Hjem til hjemmefronten

14. juni 1945 var familien Levin tilbake på norsk jord, og nå var de blitt fire. Leiligheten i Gabels gate hadde Hjemmefronten overtatt etter at tyskerne ble hevet ut og hjem.

Vi tilbrakte sommeren -45 i familiens sommerhus på Snarøen. Det var en endeløs rekke solskinnsdager, på alle måter. Vi flyttet tilbake til Gabelsgate 46 utpå høsten, og det var fantastisk hyggelig å møte alle naboene igjen. Godt naboskap følger visst denne gården. Jeg er den eneste fra den gang som fremdeles bor her, men vi har det like hyggelig.

Vår leilighet var den første som ble konfiskert og den siste som ble tilbakeført. Det så ikke ut her! Jeg tror faktisk hjemmefronten må ta mesteparten av skylden for rotet og forfallet.

Mesteparten av familiens eiendeler var vekk, men enkelt saker hadde venner gjemt unna

Flygelet til Robert ble gjemt bort i Drammen. Familien som tok vare på det måtte rive trappegelenderet for å få flygelet inn i stuen. Sølvtøyet vårt tilbrakte faktisk krigen inne i det lille podiet til trommeslageren på Chat Noir. Familien Diesen oppbevarte radioen og syltetøyet vårt - tenke seg til at de gikk sultne gjennom krigen uten å spise det opp! Jeg ble nesten irritert.

Musikalsk knutepunkt

Leiligheten i Gabelsgate ble et samlingspunkt for musikere og sangere i flere ti-år - ikke minst takket være de vennligsinnede naboene. Her var mange av forrige århundrets største internasjonale sangere og musikere stamgjester.

Det var øvelser og prøver i et eneste kjør. Mange av artistene ble også våre gode venner. Yehudi Menhuin og Anne Brown var blant de mest husvarme hos oss, forteller fru Levin.

Mona og Sidsel vokste opp midt i dette og trivdes med denne måten å leve på. Selvsagt var det kjedelig å måtte liste seg rundt når pappa trengte en hvil mellom prøvene og kveldens konsert, men sånn var vårt liv. De lærte jo enormt mye musikk som de har hatt glede av hele livet. Det gjorde for øvrig jeg også det var jo ikke noe sted å trekke seg tilbake til, så jeg var en del av det hele, enten jeg ville eller ikke. Men du verden så mye festlig det har vært!

Da barna ble større reiste Solveig Levin mye med sin mann på hans utallige turneer og konserter.

Det var en helt annen måte å turnere på den gangen, med mye sosialt samvær både før og etter konsertene. Arrangører og musikere ble nære venner, det var alltid noen vi gledet oss til å møte på neste konsertarena. I dag er det lydprøver, konsert og så pakker man sammen. Det sosiale jeg forbinder med konsertog turnélivet virker å være borte i dag, tid er penger på en helt annen måte.

Livskvalitet

Solveig Levin trives med livet sitt. Hun er flittig bruker av byens kulturtilbud og synes det er ideelt å bo så sentralt. Vårens høydepunkt var generalprøven til åpningsgallaen i Operaen.

Det var fantastisk! Tenk at vi endelig har fått et operahus, og tenk at det ble så flott på alle måter. Forestillingen var vidunderlig. Da jeg stoppet på gangbroen sent fredag kveld på vei hjem fra generalprøven og snudde meg for å se på operaen måtte jeg rett og slett gråte en skvett. Den lå der opplyst og så fantastisk vakker.

Nå gleder fru Levin seg over at våren er her og at sommerstedet utenfor Sandefjord kan åpnes etter vinteren. Hun gleder seg over hvor flott Europavei 18 har blitt, 93 år unge Solveig Levin suser selvsagt mellom Oslo og Vestfold i egen bil. "Heldig med genene", sier hun selv. For enkelte er virkelig 93 år ingen alder.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere