RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dammen som Gunnar Pedersen antar kan være Bjerkedammen. Foto: Gunnar Pedersen
Dammen som Gunnar Pedersen antar kan være Bjerkedammen. Foto: Gunnar Pedersen

Hvor er Bjerkedammene?

Bjerkedammene er oppdemmet som vannreservoar for Nedre Nordstrand. Helt til år 1908 lå det gamle vannrøret fra dammen og nedover bakken helt ned til det gamle apoteket ved krysset Nordstrandsvegen-Mossevegen.

Da var vannverkets nye ledning for lengst lagt og den gamle overjordiske rørledning hadde ligget tør i flere år. Den har ledet til brønnene nedover som vel ikke hadde tilsig nok og derfor måtte fylles hver sommer, noe springvann har ikke Bjerkedammen ytet noen gang.

Bjerkedammen hadde ikke noe bekketilsig, den var basert på grunnvann og regnvann

Fiskedam og skøytebane

Haakon Søraas hadde en liten artikkel i Nordstrands Blad 22. august 1942:

Mine erindringer om Bjerkedammene går tilbake til 1890-årene. Det var to dammer, oppkalt etter O.C. Bjerke, den daværende eier av Valhall. Den nordre dammen befattet vi oss bare med i skøytesesongen; den var farlig dyp; den lå mørk og hemmelighetsfull. Vår tumleplass var den søndre. Den var over alt temmelig grunn og ufarlig og så hadde den det deilige skjæret midt uti. For et liv det var der både sommer og vinter!

Om sommeren var det en livlig skipsfart på dammen. Langs stranden lå de små med sine papirbåter, barkebåter og bordender med og uten mast og seil. Det var jo nærmest bare for kystfart å regne, men dammen eide også stoltere fartøyer. I et hjørne padlet en pjokk i et trau, og rundt skjæret krysset en stolt flåte av sammenspikrede bordender. Ikke sjelden fikk en av de dristige skippere en ufrivillig dukkert i dammens grå leirvann.

Hist og her, især i det sydøstre hjørnet, satt fiskerne; en kjepp, en hyssing og en kroket knappenål var redskapen. Var man heldig kunne man få en fingerlang karuss. Ellers var det salamandrene som var gjenstand for den største interesse. Også froskene, som det yrte av.

Vinterlek og slagsmål

Sommeren gikk, og høsten kom med den første frost. En herlig tid! Så lenge isen var usikker, løp vi seier, de som våget seg ut på Norddammen, ble regnet for helter. Så frøs det ordentlig til, og skøytesesongen opprant. For et mylder; sklier og skøytebaner om hverandre. Det var nesten ikke til å snu seg.

En ting som ikke må glemmes er vinterslagsmålene på dammene, de foregikk helst i kveldingen. Det brygget gjerne opp til kamp utover høsten mellom to fiendtlige leire. Det var ikke noen masseslagsmål, nei, hver side hadde sin champion og alle vi andre stod i andektig taushet og så på holmgangen mellom de to.

Ja, du kjære gamle Bjerkedam, en gang var du så stor og mangfoldig som en hel verden; som jeg ble større, ble du mindre, og hvis jeg så deg igjen no, var du vel bare en vannpytt med en stein i midten.

Fremsynt innflytter

I boken "Utsikt over Nordstrands historie" av Finn Erhard Johannessen kan vi finne litt om O.C. Bjerke:

O.C. Bjerke var født i 1844 og kom fra Nes på Romerike. Sammen med kone og barn flyttet han til Nordstrand og slo seg ned i et hus ved Ljabrochausseen rett nedenfor Nordstrand stasjon.

O.C. Bjerke så de store mulighetene som jernbaneforbindelsen åpnet. Det er karakteristisk at han kjøpte den store eiendommen på Nordstrand samme år som jernbanelinjen ble åpnet, og han skal ha vært en av de fremste pådrivere for å få jernbanen til å opprette et stoppested på Nordstrand.

Varer med dampbåt

Nede ved sjøen, tvers over for den senere politistasjonen, anla Bjerke dampskipsbrygge og kunne dermed få levert varer sjøveien. Det første dampskipet som man vet trafikkerte Nordre Sæterstrand, het "Nordstrand". Det ble satt i trafikk i 1890

Anlegge veier

For å få utnyttet tomtene måtte O.C. Bjerke anlegge veier. Den første, som var ferdig i 1880, ble kalt Nedre Bjerkes vei og var det første stykket av den nåværende Vingolfveien. Senere fulgte Øvre Bjerkes vei, dette ble senere en del av Solveien. Bjerke bygget også Krokkleiva, Sanatoriebakken, Seterliveien, Via Nova, Lillebakken og Erling Schiøtz' vei.

Skovbevokste Landstedeiendommer

O.C. Bjerke begynte å selge tomter i 1880, noen ganger med hus som han hadde fått oppført. I januar og februar 1881 rykket han et par ganger inn annonser i Aftenposten der han tilbød "Skovbevokste Landstedeiendommer".

Bjerke solgte mange eiendommer Det første eiendomssalget i 1880 var til baker H.A. Bruun i Kristiania. Kjøperen fikk rett til å hente vann fra de bekker, kilder og brønner som fantes på hovedeiendommen.

En del strandparseller ble skilt ut av Bjerke og særskilt matrikulert, og de kunne derfor omsettes separat. Husene skjøt i været, noen helt nede ved sjøen, mange mellom jernbanen og Ljabrochausseen og en del på oversiden.

O.C. Bjerkes egen bolig

Selv bodde han og hans familie i det som nå er Solveien 104. Her ble det holdt stilige ball og blant gjestene var det flere stortingsrepresentanter.

Ved århundreskiftet 1800/1900 var det bygd ca 60 hus på tomter som Bjerke hadde solgt.

Det store krakket med konkurs

For å finansiere eiendomskjøpet i 1879 hadde Bjerke skilt ut en del eiendommer som han hadde lånt store summer på.

I 1899 brøt eiendomsmarkedet i Kristiania sammen i et voldsomt krakk etter at prisene hadde steget kraftig gjennom mange år. Interessen for tomter sank og prisene ble kraftig redusert. I 1901 gikk så O.C. Bjerke konkurs.

Det sies at han utvandret til USA, men alt i 1904 var han involvert i noe som het Norsk Kommisionskontor som hadde interesser i Villa Nova der firmaet tok opp store lån mot pant i eiendommen.

I mai 1904 brant villaen og i oktober ble O.C. Bjerke arrestert. Sammen med andre ble han tiltalt for å ha satt fyr på egen eiendom. Bjerke ble dømt til fem års straffearbeid.

På jakt etter dammene

Hvor er Bjerkedammene? Jeg spurte mange uten å få noe svar, så jeg dro til Bjerkelia ved Sæter, en liten bratt veistump fra Åsdalsveien til Solveien.

En meget elskverdig mann i en have på toppen av Bjerkelia fortalte at de hadde en liten dam i haven, men han var nå slett ikke sikker på at det er Bjerkedammen.

Jeg har tillatt meg å anta, bare anta, at dette kanskje er dammen det er snakk om. Hvis noen lesere kan korrigere meg, så vennligst ta kontakt med meg eller Tone i redaksjonen.

Hanna-Marie Weydahl

Da jeg kom hjem og sjekket på nettet hvem som bodde her, fikk jeg den hyggelige overraskelsen at det er nordstrandsdamen, den kjente pianisten Hanna-Marie Weydahl.

Jeg ringte til henne og vi hadde en skikkelig hyggelig prat om "gamledager". Situasjonen er at våre fedre kjente hverandre. Hanna-Maries far og min far kjøpte hver sin gård i Vestfold under krigen for at familiene skulle skaffe mat i en krisetid. Det var ikke lenger fra hverandre enn at min familie ble buden i juleselskap til Hanna-Maries familie, jeg tror vi brukte bortimot et par timer på turen med hest og sluffe (slede). Jeg husker godt at Hanna-Marie underholdt med klaverspill mens vi var der.

Hanna-Marie Weydahl er jo blitt en stor kunstner som fremdeles spiller klaver. Hun er en ener som jeg nok må overveie å få til en "Aktuell Historie" om, hvis jeg kan greie det.



Kilder:
Nordstrands Blad fra 22. august 1942.
"Utsikt over Nordstrands historie" av Finn Erhard Johannessen,

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere