RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«I et av verdens rikeste land, i 2011...»

2011 var året da terroren kom til Norge. Det var også året da «smørkrisa» rammet oss. Sammenlikningen kan synes plump, absurd og idiotisk, og faktisk er det nettopp det som er hensikten. Enten folk nå hamstrer fransk gourmetsmør, lager sitt eget hjemmelagde smør eller faktisk klarer seg uten den slags i de ukene det står på synes jeg burde være klinkende likegyldig i det vi ynder å kalle «et av verdens rikeste land».

Folk har rett og slett større problemer, og som borgere av «et av verdens rikeste land» skylder vi dem som ikke lever like fett som oss å vie avisspaltene til noe annet enn smør.

Samme helg som smørkrisa toppet seg, ble Nobels fredspris delt ut i Oslos rådhus. Tre kvinner som har gjort seg særdeles bemerket i fredsskapende og -bevarende arbeid ble tildelt pris for å våge å kjempe med livet som innsats.

Samtidig stilte en av Norges største aviser spørsmål til verten for Nobels Fredspriskonsert om hva hun synes om smørkrisa. Det blir så navlebeskuende at det bare blir pinlig.

Samme helg som smørkrisa toppet seg, ble Nobels fredspris delt ut i Oslos rådhus

Mens en rekke nordmenn river seg i håret over at årets julebakst muligens må kjøpes ferdig, framfor å bakes er hvert tredje barn i Bydel Gamle Oslo regnet som fattig. De verken baker eller kjøper julekaker. Det har de ikke råd til.

Det har neppe Oslos rusavhengige, uteliggere eller tiggende romfolk heller. De har rett og slett andre bekymringer, mens den gemene hop lurer på om det går an å leve på lavkarbodiett med plantemargarin eller kanskje faktisk også rapsolje.

Mens bydelspolitikere har sitt svare strev med å fordele knappe midler til barnefamilier, ungdomsarbeid, syke, eldre og fattige spekuleres det i det vide og det brede om det er  Norges landbrukspolitikk som nå må ta skylda for at vi nå opplever en «smørkrise». Det viser seg jo at vi nærmest bedriver importsubstitusjon ved å beskytte egne bønder, og gi Tine monopol på å lage billig smør.

Jeg synes vi har god grunn til å kjenne på en litt flau smak i munnen av de siste ukers debatt – nå som vi uansett ikke kan ha smørsmak der. At vi til de grader lar oss rive med av en ikke-sak er utilgivelig all den tid verden rundt oss befolkes av mennesker som kun bruker ordet «krise» når det er snakk om krigshandlinger, hungersnød eller kollaps i finansmarkedet.

Utlendinger ler av oss, men selv da blir vi såret. For «smørkrisa» er høyst reell, og du tuller ikke med nordmennes forhold til lavkarbodiett og rettigheten til smør.

Det er i-landsproblemer satt i system, og slik synes jeg ikke vi kan ha det. I et av verdens rikeste land.

Hege Bjørnsdatter Braaten Hege Bjørnsdatter Braaten, nyhetsredaktør

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere