RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 
 

I FRI DRESSUR: Hvilepulsen

Ahh... sommer-Norge. Tette, grå skylag som effektivt hindrer de farlige solstrålene fra å skade vår sarte skandinaviske hud. Badetemperaturer så vidt over frysepunktet. Mygg og fluer. Slagstøvler. Ludo.

Ikke rart vi higer mot fellesferien. Det slår jo aldri feil, det er sikrere enn banken: drittværet melder seg når halve Norge skal ta en pust i bakken i begynnelsen av juli. Årets fellesferie har ikke vært noe unntak.

Når det er sagt mener jeg personlig at inneferie kan være en effektiv måte å få ned hvilepulsen på. Det er jo egentlig det ferie dreier seg om, å kjenne at man slapper helt av. Dette er en kunst. Noen er bedre på å ta det med ro enn andre. Jeg kan være ganske flink, men bruker noen dager på å gire helt ned i sløvemodus.

De første dagene er ofte litt slitsomme. Jeg har en tendens til å tenke at jeg må legge en hel haug med planer for å ikke kaste bort noen av de dyrebare dagene. Da blir det gjerne bare stress, så i år var planen å ta det ganske med ro.

Jeg bestemte meg for ikke å åpne mailen min på tre uker. Det klarte jeg. Og ettersom dagene gikk ble jeg bare mer og mer løs i ganglaget. Lange morgener, lange frokoster, null på programmet, null stress.

Det fine med drittvær er at det gjør det mer sosialt akseptert å være kjempelat. Ikke får man klippet gresset eller beiset hytta. Ikke frister det nevneverdig å tråkke rundt i marka.

Det er da jeg tar frem bøker, filmer og kortstokk. Jeg kan være tilbøyelig til å se en film midt på blanke dagen. Sene kvelder med venner og rødvin. Tid til å eksperimentere i matveien og prøve ut nye oppskrifter. Jeg har kjøpt masse ny musikk og vært veldig sosial.

Så jeg vil absolutt si meg godt fornøyd med årets ferie. Med unntak av noen heseblesende dager i Berlin, som var helt fantastiske, har jeg hatt en nesten farlig lav hvilepuls i sommer.

Forresten, det var ett annet unntak. Jeg ble tante for første gang 22. juli. Og min niese hadde det overhodet ikke travelt med å komme til verden. Det kan man jo kanskje skjønne, kaldt og grått som det jo har vært. Men det gjorde det særdeles spennende for oss som ventet utålmodig på den førstefødte. Vi trippet nervøst rundt i nesten to uker etter termin, førstegangsforeldre, førstegangsbesteforeldre og kommende onkler og tanter og oldemor. Da den lille jenta endelig meldte sin ankomst, "fashionably late" som man sier, var det en del skuldre som senket seg.

Så sommeren har vært svært så begivenhetsrik likevel. Og beviset på at jeg har slappet ordentlig av? Jeg hadde glemt passordet til datamaskinen da jeg kom til bake på jobb.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere