RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ivar Brynildsen, redaktør i Nordstrands Blad.
Ivar Brynildsen, redaktør i Nordstrands Blad.

I FRI DRESSUR: Møtet med Jesus

Torsdag kveld kom jeg sent hjem etter å ha sett filmen Avatar for andre gang. Det er ikke ofte jeg gidder å se en film to ganger etter hverandre på kino. Sist gang var vel strengt tatt Jesus Christ Superstar da den ble lansert for 35 år siden eller noe slikt. Første gang jeg så den snek jeg meg inn på en lukket forestilling for ti vel voksne personer på Ås Kinoteater. Ingen så femtenåringen som lurte seg inn. Å ha sett denne filmen før alle andre, ga stor kredibilitet. Jeg skrøt hemningsløst til alle om filmens fortreffeligheter. Riktignok var ikke Deep Purples vokalist, Ian Gillian, Jesus i filmen slik han var på platen. Men filmen var frekk, annerledes og mannen som sang Judas veide opp for Ian og vel så det, mente jeg... Så bra var filmen at min svært kristne norsklærer sto utenfor kinoen og advarte oss mot å se filmen da den ble satt opp på ordinært vis. Vi kunne få et forkvaklet syn på Jesus. Og ikke minst på Maria Magdalena, sa mannen med pamfletter i hånden og bedende blikk. Vi gikk inn og ble vel verken bedre eller verre mennesker enn vi hadde vært.

Hadde læreren min ant at en figur som Hank von Helvete senere skulle spille Jesus hadde han nok virkelig fått angst. Fredag var det altså Avatar. En amerikansk science fiction-film fra 2009 skrevet og regissert av James Cameron. Første film-repetisjon i mitt liv hadde Judas-figuren æren for. Andre repetisjon skyldes tredimensjonal film. Da jeg satte meg ned med 3D-briller på Avatar første gang var jeg ikke forberedt på hvor sterk effekten er. Riktignok har jeg stått inne i kuppelkinoer og opplevd 3D. Jeg har også sittet i sånne ristemaskiner som illuderer at du kjører berg og dalbane. Men jeg lover dere, dette er annerledes. I åpningen av filmen er vi inne i et gigantisk rom der folk svever rundt. Romfølelsen var så overraskende at jeg mistet handlingen de første minuttene, jeg var bare opptatt av effektene. Og sånn skulle det vel egentlig til en viss grad fortsette.

Da jeg var liten gutt var jeg ekstremt opptatt av tegneserier. Og Tarzan var absolutt blant favorittene. Ikke minst de historiene der Tarzan var i dalen der fortidsdyr fortsatt levde. Avatar gir meg den samme følelsen. Historien om konflikten mellom de slemme menneskene som kommer til planeten Pandora og økosystemet som allerede finnes der er på godt gammeldags Tarzan-nivå. Men bildene er så fantastiske, opplevelsen av å være med inn i en annerledes, urørt og vakker natur så intens, at det oppleves like flott å se filmen andre gang som første. Å se våre helter redde planeten en gang til mens alle andre sitter hjemme og ser skiskyting oppleves av en eller annen grunn ekstra meningsfylt.

Å se samme film hjemme flere ganger er noe helt annet enn på kino. Der kan film brukes som dop etter lange dager. Kona prøver stadig å få meg med på felles opplevelser foran skjermen. Gjerne smale filmer anbefalt av kloke hoder. Det passer sjelden. Mens jeg gjerne ser siste halvpart av en dårlig amerikansk film. Om jeg har sett den før er det ingen hindring. Men in Black 2 for tredje gang? Snurr film!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere