RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

I sin mors figur

Bente Børsum har blåst liv i sin mors histore. Gjennom skuespill forteller hun hvordan morens liv i fangeleier var under krigen.

VIKA: Bente Børsum har drevet med skuespill så lenge hun kan huske, hun har gått på Teaterskolen og har vært sentral på Nationaltheateret og Oslo Nye Teater. I tillegg har hun jobbet for Fjernsynsteateret og i Stavanger. Nå har hun tredd inn i rollen som sin mor, Lise Børsum, og forteller hennes historie gjennom en monolog. Handlingen går fra Lise Børsum som legefrue på vestkanten, til engasjement i motstandsbevegelse og årene i fangeleieren Ravensbrück.

Da min mor kom hjem fra oppholdet i Ravensbrück, begynte hun å skrive om sine opplevelser med én gang. Dette resulterte i boken "Fange i Ravensbrück". Jeg har tygget på dette stoffet lenge, og til slutt ble det en forestilling, forteller Bente Børsum.


Forenklet sitt liv

Lise Børsum var godt gift og legefrue. Da krigen kom, deltok hun i motstandsbevegelsen, hun hjalp mennesker i dekning og over til Sverige. Under denne tiden hadde menneskene i gruppen bare dekknavn for at de skulle kunne si minst mulig om de andre delaktige i bevegelsen. Likevel ble Lise avslørt og tatt til fange. Etter noen måneder på Grini, ble hun ført til Ravensbrück i Tyskland, som "Nacht und Nebel"-fange (Natt og tåke. red.anm.).

Dette var politiske fanger. Hensikten var å bruke dem til arbeid, helt til de døde, forteller Børsum.

I to år var Lise Børsum fange, før hun ble satt fri av de hvite bussene i 1945.

Hun ble sterkere som menneske. Med en gang hun kom hjem begynte hun og skrive og snakke. Mange klarte ikke dette. Moren min engasjerte seg i omtrent alt av diskusjoner og organisasjoner for mennesker, hun hjalp dem hun kunne, forteller Børsum.

Lise Børsums skriverier i en dagbok, ble til boken "Fange i Ravensbrück" og ble utgitt av Gyldendal. Nå vil boken bli utgitt på nytt. Den tidligere fangen var samfunnsengasjert og sprek, men å vende tilbake til det borgerlige liv som legefrue, klarte hun ikke.

Moren min klarte rett og slett ikke å forholde seg til det å eie mange ting. Hun flyttet fra faren min til en liten og enkel leilighet, hun forenklet rett og slett livet sitt. Vi barna var mye hos mor. Jeg er heldig som hadde henne. Hun var den ærligste og klokeste jeg visste om. Hun var livlig og morsom å være med, veldig ungdommelig. Men om hun ble helt lykkelig igjen, vet jeg ikke, sier Børsum.

Lise Børsum døde i 1985, 76 år gammel.


Menneskelig historie

Jeg har jo en menneskelig og ekte historie å fortelle. Min mor er ikke her for å kunne fortelle den, men jeg er oppvokst med den fra barndommen, forteller Børsum. Manuset er laget ut fra morens bok, og med seg på laget har Børsum Anne-Karen Hytten som dramaturg og Hilde Grythe som produsent. Forestillingen har blitt spilt på Caféteateret på Grønland 16 ganger, 13.- 17. februar er det duket for nye forestillinger der. I tillegg skal Børsum reise rundt med teaterstykket.

Arendal, Kristiansand, Trondheim og Drammen er steder som er sikre. Stykket er en monolog, og jeg spiller alle rollene. Jeg forteller hele hennes historie, både før hun ble tatt til fange, under oppholdet og hvordan det var etter Ravensbrück. Alt er laget utfra boken hun skrev, forteller Børsum.

For å tre inn i morens liv, måtte skuespillerinnen legge fra seg de private bildene hun hadde i hodet.

Det var mye arbeid med å få all teksten til å fungere. Prøvetiden på stykket var jo en påkjenning, men jeg er en skuespiller og nå klarer jeg å se på det fra en skuespillers perspektiv, sier Børsum og forklarer at hun ønsket å gjøre dette for å fortelle historien.

Det er viktig å få den ut. Å treffe mennesker som publikum er godt, ettersom jeg har noe å stå for, sier hun og legger til at det hadde vært fint om flere unge ville komme og se forestillingen.

Jeg synes det er skremmende å se ny-nazistene som dukker opp nå, deres mangel på menneskelighet. Det er synd at de klarer å nå ut til så mange unge, både via internett og musikk med rasistiske budskap. Det er forferdelig! Historien om hva som skjedde den gang er viktig å fortelle for å opplyse og få mennesker til å forstå. Jeg er fra en generasjon som har hatt det på nært hold, jeg er stemmen til en generasjon som ikke kan fortelle historien, sier skuespillerinnen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere