RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kaare og Tigern

På 80-tallet var gjengproblemene i ferd med å utarte seg på Løkka. Idrettsgründer Kaare Hansen oppsøkte ungdommene på gata og spurte hva de ønsket seg mest.

GRÜNERLØKKA: Du ser ingen som driver og maler med spraybokser på Vulkanhallen. Det vet alle på Løkka, at det gjør man bare ikke, smiler Kaare Hansen. Primus motor bak Centrum Idrettsforening og basketlaget Centrum Tigers i Maridalsveien.
Jeg blir til tider litt irritert når jeg hører på alle de såkalte "ekspertene" som skal løse gjengproblemene i hovedstaden, sier han.

Gammel gjengleder

Den trivelige mannen i sekstiåra sitter på kontoret innenfor kantina i den store idrettshallen på nabotomta til Arkitekthøyskolen. Ungdommer i alle aldre passerer utenfor, på vei til eller fra gymsal, basketbane, klatrevegg eller annen aktivitet. Kaare vet hvor viktig et aktivitetstilbud er for unge. Selv var han leder for en ungdomsgjeng på Hammersborg på femtitallet, og husker frustrasjonen over ikke å ha noe å gjøre.
Det gikk jo på det samme den gangen som nå. Ungdommer som over lengre tid reker gatelangs finner fort på noe tull, sier han. Det var nettopp denne erfaringen han brukte da han flyttet til Grünerløkka på åttitallet.
Man trengte ikke bo her lenge for å se at stridighetene mellom spesielt norske, filippinske og pakistanske kompisgjenger ville komme til å utvikle seg til noe alvorlig om ingen tok affære. Det som i utgangspunktet dreide seg om bagateller og drittslenging var på vei til å utarte seg, husker Kaare. Han valgte å engasjere seg, og oppsøkte ungdommene på gata. Han stilte spørsmål om hva de ville gjøre på fritiden. Hva ønsket de seg mest?
Svaret viste seg svært ofte å være basketball. Uavhengig av kulturell bakgrunn var det altså drømmen om et sted å spille ball som sto øverst på ønskelista, forteller han.

Kamp mot utbygging

Og dermed startet arbeidet med å organisere et sportslig tilbud til guttene og jentene som reket gatelangs på kveldstid.
Vi etablerte en ballbane på Grünerløkka som ganske umiddelbart ble en suksess. Gutta som tidligere hadde sett på hverandre med olme blikk fra hver sin side av gata, spilte nå på samme lag, uavhengig av etnisk bakgrunn. Det var en fryd å se ungdommene utfolde seg på banen, samtidig som de bygget opp et varmt kameratskap i gata. Og endringene i miljøet ble lagt merke til i nabolaget, sier Kaare bestemt. Da det ble truet med å bygge ut i området hvor banen ligger, engasjerte både lokalpolitikere og naboer seg i kampen for å bevare den viktige møteplassen.
Det varmet å se hvor mange som engasjerte seg. Heldigvis vant vi kampen, og i dag er det ingen tvil om at det var en viktig seier. Nå har de jo blitt voksne alle sammen, de som den gangen løp rundt på banen her nede. De sier selv at det kunne gått galt om de ikke hadde fått et skikkelig tilbud. Det er veldig hyggelig å høre, sier han.

Faste regler

De grunnleggende reglene i Centrum Idrettsklubb er få, men virkningsfulle.
Regel nummer én er at alle skal snakke norsk seg imellom når de trener med klubben. Regel nummer to er at vi ikke skal diskutere politikk, og regel nummer tre er at vi ikke diskuterer religion. Enkelt og greit. I dag er 45 nasjoner representert i klubben. Likevel ser vi aldri slagsmål. Det sier vel sitt, mener Kaare, og viser til andre deler av byen hvor det ikke har fungert like bra.
Enkelte steder i Groruddalen har det jo åpenbart mislykkes. De eneste forbildene ungdommene har er eldre gjengmedlemmer med gullkjeder og flotte biler. Her nede var forbildene de som var gode med ball og oppførte seg overfor andre. Det ga resultater, mener Kaare, som understreker at dette selvsagt gjelder mange steder andre steder i byen også.
Poenget må være å gi de unge et tilbud med klare regler. Det finnes flere måter å gjøre det på.
I begynnelsen var det ikke bare lett å få jentene med innvandrerbakgrunn til å delta på trening. I dag er situasjonen langt bedre.

Bare for kvinner


Det handlet om å skape tillit. Vi inviterte familiene på besøk for å vise dem hvordan vi har det, og kunne garantere at treninger forbeholdt kvinner ble nettopp det. Da skulle det ikke være slik at menn eller gutter kom trampende inn i gymsalen. Slik er det fortsatt, forteller Kaare.
I dag drifter Centrum Idrettsforening Vulkanhallen, med squashbaner, basketbane, styrkerom, danserom, barnerom, en større klatrevegg, kontorer og kafeteria.
Dette har jo blitt stort gjennom årenes løp. Men målet er det samme. Nemlig å gi barn og unge så vel som voksne positive opplevelser i hverdagen. Det er like viktig for alle mennesker. Totalt uavhengig av hvor du kommer fra, avslutter Kaare Hansen. Verden er ikke alltid så komplisert som man tror.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere