RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kålrabi, baybekk og kopra

Forrige uke var det gjenforening for avgangskullet på Bjølsen skole 1956. Selv etter 50 år år hver for seg, var mye som før.

BJØLSEN: På vertshuset Oskar Braaten fikk kameratene et hyggelig gjensyn med hverandre. I etterkant av festen, møter arrangørene Østkantavisa for å mimre videre.

Trygg oppvekst

Det var veldig ålreit å vokse opp på Bjølsen. Det var så masse unger, og det var veldig trygt og godt her, sier Bjørn Lundberg, som for anledningen har selskap av, Olav Tveiten, Stig Strand og Tore Ramsdal; også denne gang på Oskar Braaten.
Ting var veldig lite organisert. Ingen i klassen vår gikk i barnehage før de begynte på skolen. Vi fant på mye selv, fortsetter Lundberg. Kårene var også noe trangere enn nå.
Vi hadde ikke så mye. Alle lekene våre fikk plass i den nederste kjøkkenskuffen.
Nå lurer sikkert alle på om det er sant, men sånn var det!, ler Tveiten.

Skummel lek

Leker trenger man kanskje ikke så mange av hvis man kan bedrive samme aktiviteter som denne gjengen. Tygging på baybekk; en hard, plastisk masse som brukes i asfalt, var en ganske populær beskjeftigelse.
Tenk på alle oxidene vi fikk i oss, humrer Lundberg.
Vi prøvde også å tak i kopra, som begynte å bli harsk. Det var nesten en smak av Syden, sier Tveiten, og forteller om innviklete steinkastoperasjoner for å velte den delvis harske kokosmassen av lastebilene. Det soltørkete fruktkjøttet brukes i margarin, olje og såpe.
Men hvis de tok deg, ble du banket opp, sier Tveiten.
Også spiste vi kålrabi i stedet for godteri. Det kostet fem øre for en skive, og hadde litt søtsmak, sier Lundberg. Brus var forbeholdt bursdager.

Pedagogikk

Guttene ble født under okkupasjonen og husker lite fra krigstida. Skoletida; deres felles referansepunkt, er friskere i minne.
Vi var veldig stolte av å begynne på Bjølsen skole. Det var 1.300 elever der den gangen, forteller Ramsdal.
Miljøet ble veldig preget av Rebecca Selthe. Hun var en foregangskvinne innen pedagogikk, forteller Tveiten.
Vaktmesteren veide opp for det, legges det nøkternt til.
Skolen utmerket seg også på andre måter.
Det var også mye korps- og korvirksomhet. Bjølsen guttekorps var byens største, med opp mot 108 medlemmer. Det var stort å spille i toget på 17. mai, sier Tveiten. Skolen hadde også byens første jentekorps. Jenter skulle guttene for øvrig gjerne sett mer til.
Det som var litt dumt, var at vi var gutteklasse. Det blir veldig mye mer spenning med jenter, samstemmer klassekameratene.

Forandringer

I løpet av 50 år er mye forandret.
Jeg har gått opp masse i husleie. Det er billigere for meg å bo på Aker Brygge, sier Stig Strand.
Og Bjølsenparken pleide å være full av ungdommer som spilte gitar og rockeplater, sier Lundberg. Trafikkmengden har også gjennomgått en markert forandring.
Det var én bil i gata, og vi visste veldig godt hvem det var. I dag er det ikke en parkeringsplass å oppdrive.
Nå er guttene begeistret over å ha fått kontakt igjen. Av 17 personer man lyktes i å oppspore i forkant av gjenforeningen, kunne 16 komme.
Det er gøy at man tross alt kjenner igjen gutta bak flere kilo og mindre hår. Å forstille seg blir ingen vits, sier Tveiten.
Nå har også kameratene bestemt seg for å møtes oftere; i hvert fall hver femte år. Festkomiteen satser dessuten på en enda høyere frekvens enn det.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere