RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Turid Barth Pettersen i Bibelselskapet har spilt en sentral rolle i utformingen av den nye bibeloversettelsen.
Turid Barth Pettersen i Bibelselskapet har spilt en sentral rolle i utformingen av den nye bibeloversettelsen.

Klarsignal til ny bibeloversettelse

Etter 11 års arbeid skal Bibelen nå fremstå med et nytt og levende språk.

BØLER: 8. desember ga styret i Bibelselskapet klarsignal til bruken av den nye bibeloversettelsen. Den forrige oversettelsen er fra 1978, og vil dermed bli erstattet av den nye versjonen kommende høst.

– Språket forandrer seg hele tiden, og det er viktig å holde bibelspråket levende. Derfor er det behov for en ny oversettelse hver generasjon, sier Turid Barth Pettersen i Bibelselskapet.

Forlagssjefen, som er bosatt på Bøler, er prosjektleder for oversettelsesarbeidet, som har pågått siden 1999.

Mer levende

Prosjektlederen selv er godt fornøyd med resultatet etter det omfattende arbeidet.

– Jeg synes resultatet er blitt veldig bra. Vi har hatt med noen av de beste norske forfatterne i arbeidet, og de har bidratt til å formulere et godt og levende språk, forteller Pettersen, som kan vise til en imponerende liste over norske samtidsforfattere som har vært involvert i oversettelsen av Bibelen, deriblant Karl Ove Knausgård, Jon Fosse og Hanne Ørstavik.


Dermed skal bibelteksten framstå som mer levende.

– Du er ikke redd for at de språklige endringene ikke vil falle i smak hos de med et nært forhold til bibelen?

– Jeg er veldig opptatt av at Bibelen skal ha et språk med slitestyrke, men bibelteksten må og være levende og tidsriktig, understreker Pettersen.

Tilgjengelig for alle

Prosjektlederen tror dessuten oversettelsen av bibelen vil gjøre bibelen enklere å forstå, og mer attraktiv for dagens unge.

–Den gamle oversettelsen kan i mange tilfeller stenge for forståelsen av budskapet. Nå vil man få en helt annen leseopplevelse, og mange vil få en bedre forståelse av hva som faktisk står i Bibelen, tror forlagssjefen, som viser til endringer mange vil legge merke til.

– Både Fader vår og juleevangeliet blir litt annerledes i den nye oversettelsen. Der det tidligere sto «mennesker som har Guds velbehag» står det nå «mennesker Gud har glede i» i juleevangeliet, forteller Pettersen.

Kontroversiell

Det er snakk om store forandringer i språket i den nye bibeloversettelsen, men Pettersen mener ikke at det er blitt et kontroversielt resultat.

– Jeg vil ikke si at den er blitt særlig kontroversiell, men det har vært mye diskusjon omkring oversettelsen av enkelte ting, deriblant det gamle ordet kjød, forteller Pettersen.

– Dette har tidligere vært brukt, men ikke i den forrige oversettelsen. Da ble begrepet skrevet om, og kalt for eksempel «menneskets syndige natur».

– Det har vært vanskelig å finne et godt ord for dette, også for det har mange betydninger. I stor grad snakker vi nå om kjøtt når det gjelder det sårbare og dødelige mennesket, som lett blir bytte for et selvopptatt og ødeleggende begjær, forteller hun.

Også ord som jomfru, fader og brødre opplever forandringer i den nye bibeloversettelsen. I Det gamle testamentet blir ordet «jomfru» nå oversatt med «ung jente», selv om Maria fortsatt er jomfru, mens «brødre» blir oversatt med «søsken». Ordet «brødre» er nemlig kjønnsinkluderende på gresk, dermed bruker man ordet «søsken» når det ut ifra teksten er klart at både menn og kvinner er inkludert.


Ordet «Fader» er dessuten de fleste steder blitt erstattet med «Far», fordi det bedre får frem nærheten mellom Jesus og Gud, men beholdes i formelen «Faderen, Sønnen og Den hellige ånd», forteller Turid Barth Pettersen.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere