RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Forfatter Ulf-Arvid Mejlænder er aktuell med hytteboken "I hytte og pine". I boken kåserer han blant annet om vår mest verdsatte naturressurs - multen.
Forfatter Ulf-Arvid Mejlænder er aktuell med hytteboken "I hytte og pine". I boken kåserer han blant annet om vår mest verdsatte naturressurs - multen.

Kongelige dobilder og andre rariteter

I boken "I hytte og pine" filosoferer Ulf-Arvid Mejlænder over det norske folks noe særegne ferievaner.

NORDSTRAND: Ulf-Arvid Mejlænder er bosatt på Nordstrand, og har bakgrunn som journalist og redaktør. Han har i tillegg skrevet flere bøker, for voksne og barn.

De siste tre-fire årene har skribenten hatt en spalte i magasinet Hytteliv kalt "I hytte og pine". Nå tar Mejlænder med seg en del av materialet fra denne spalten inn i bokform.

- Boken "I hytte og pine" inneholder en del av artiklene som har stått i Hytteliv i tillegg til en del nytt materiale, forklarer forfatteren.

Boken inneholder små tekster hvor forfatteren gjør seg betraktninger om alt fra nabokrangler til hytteinnredning og vannskrekk. I tillegg kommer en del "bruksstoff" som spørsmål for hele familien, informasjon om det du finner i naturen og andre morsomme fakta.

Gammelt og nytt

Det er noe særegent norsk ved å dra på hytta.

- Vi er et hyttefolk, det er en stor del av nordmenns bevissthet, sier Mejlænder som selv er oppvokst med årlige turer til en hytte i Østerdalen.

- Det er en tradisjonell hytte med utedo, uten innlagt vann, med propanbluss og parafinlamper, forteller forfatteren som i boken serverer en del betraktninger rundt det gamle og det moderne hytteliv.

- Det hyttelivet jeg vokste opp med er nok litt på vei ut. Ungene våre er nok ikke like interessert, når det verken er mobildekning eller trådløst bredbånd, sier forfatteren med et skjelmsk smil og klasker et faktum på bordet.

- Det er rundt 450.000 hytter her i landet. Men de moderne hyttene er helt klart på vei inn. Jeg har vært i hytter med langt høyere standard enn jeg noen gang kommer til å få i hjemmet mitt. Det er å dra det litt langt, synes nå jeg.

Hytter på Nordstrand

Selv om det er lange tradisjoner for hytteferie her til lands, har målet og hvor man drar endret seg.

- Jeg er vokst opp her på Nordstrand, og på nabotomten vår ved Oberst Rodes vei/Mylskerudveien var det en liten sommerhytte. Det var en familie som bodde i indre sentrum som brukte den om sommeren. Så dette har også være et hyttedistrikt, erindrer Mejlænder og lar tankene vandre videre til fordums hytteminner.

Da bilen var fullpakket og man la hverdagens kjas og mas bak seg for sommeren.

- Jeg prøver å beskrive situasjoner som folk kan kjenne seg igjen i, forteller han.

Blant annet bruker han et kapittel til å filosofere over hvorfor vi henger opp bilder av de kongelige på do.

- Det er jo merkelig, jeg har ingen forklaring på hvordan dette har oppstått. Det kunne kanskje vært mer nærliggende å henge opp bilder av sure sjefer, ekskjærester og liknende, fleiper forfatteren.

Avgasser

Mejlænder tenker tilbake til hvordan hyttelivet var, i en tid da miljøhensyn og avfallshåndtering ikke var noe tema. Hans far brant alt som kunne brennes i peisen.

- Nå er folk mer nøye med hva de fyrer opp med, men far puttet alt i peisen, som impregnert trevirke av oppsagde jernbanesviller, erindrer han.

Utdrag fra boken:

"Røyken fra svillene var ikke noe pluss for inneklimaet. På dager med jevn fyring svimet vi rundt i hytta som tunge rusmisbrukere, med passe knekk i knærne. Forvirringen var for høy til å gjennomføre et slag dyrelotto. (...) Utendørs overgikk røykutviklingen store, industrielle forbrenningsanlegg. Vi måtte holde hverandre i hendene for at ingen skulle bli borte i den svarte skodden. (...) Fordelen ved å vokse opp under slike forhold var at det ikke voldte noe besvær å begynne med tobakk. De fleste ble kvalme av å dra røyk ned i lungene. Selv inhalerte jeg uten å merke noe som helst. Etter en ferie på hytta ble sigaretter på mange måter et antiklimaks."

Landkrabbe

Mejlænder beretter også ironisk om sin egen vannskrekk.

- Nå er jeg kanskje litt ekstrem. Etter at jeg hørte om en dykker som hadde vært ute i fjorden her og ble angrepet av en rødhai, har jeg ikke vært i sjøen, ler han. På hytta er det mange ubehagelige situasjoner som kan dukke opp for en landkrabbe fra byen.

- Et eksempel er hvis du befinner deg på brygga og noen tilfeldigvis dukker opp i en båt. "Tar du trossa!" roper de kanskje og forventer at du skal fortøye båten. Sånne situasjoner er det jeg kåserer over, sier han, og avslutter med en betraktning over det moderne menneskets manglende evne til å ta seg helt fri.

- Vi er halvveis på jobben og ikke helt til stede, selv når vi har ferie. Det var helt annerledes før - da fellesferien kom og køen begynte å løse seg opp i Holmestrand, så man hvordan de voksne fikk et mildere uttrykk i ansiktet og ble tøysete og løsslupne. Det var ferie, det.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere