RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 
  Foto: Illustrasjonsfoto

KRONIKK: «Problematikken med legemiddelbruk hos pasienter med svelgebesvær»

De fleste svelger mat, væske og legemidler uten problem, men så er det de som opplever smerter og store utfordringer knyttet til akkurat evnen til å svelge. Denne tilstanden kalles dysfagi, og kan føre til at kapsler og tabletter setter seg fast i spiserøret, om igjen kan forårsake etsing og irritasjon i slimhinnen.

Noen ganger kan det være at pasienten har inntrykk av at kapslen/ tabletten har satt seg fast uten at det fysisk er slik. Dette i seg selv vil gi smerter og bekymringer. I slike situasjoner vil pasienten eller pårørende raskt tenke på å finknuse tabletten og eller åpne kapselen for å lette svelgingen, uten først å snakke med farmasøyten eller legen.

Problemet er at knusing eller deling kan føre til dårlig effekt, kortere virketid, manglende farmakologisk effekt og bivirkninger.

Dysfagi er ikke en sykdom i seg selv, men er et symptom ved mange sykdommer og tilstander. Tilstanden er svært vanlig og kan opptre hos alle, spesielt hos eldre med nedsatt allmenntilstand og sykdom, f.eks. Alzheimer, hjerneslag eller kreft.

Dysfagi fører ofte til nedsatt livskvalitet og underernæring som følge av utfordringene knyttet til tygging, bearbeiding og svelging av maten. Maten kan også lekke ut fra munnen eller komme ut via nesen. En amerikansk studie fra 2004 viser at 40 prosent av eldre som har hatt slag lider av dysfagi (Eggenberger and Nelms 2004). En annen studie fra 2008 viser at 99 prosent av barn med cerebral parese mellom 2-19 år gamle har dysfagi (Calis m.fl. 2008).

De mest framtredende symptomene ved svelgebesvær er en følelse av manglende evne til å initiere svelging. Dessuten kan de fleste oppleve hoste og smerte i halsen/brystkassen under svelgeprosessen. I 2002 ble det utført en studie som viste at 80 prosent av eldre i sykehjem knuser tabletter/åpner kapsler for å lettere svelge legemidlene sine.

Dette kan være uheldig for formuleringer med kontrollert eller modifisert frigjøring. For disse legemidlene skal virkestoffet i legemidlet frigjøres gradvis i løpet av flere timer, men når de knuses vil alt frigjøres i løpet av få minutter. Dette fører til en veldig høy startkonsentrasjon med maksimal effekt etterfulgt av en periode hvor man ikke har nok av virkestoffet til å få den tilsiktede terapeutiske effekten.

Ved bruk av legemidler med modifisert frisetting kan pasienten ta færre doser da virkestoffet frisettes litt og litt over en lengre periode. Faren for å glemme å ta et legemiddel vil være mindre, og samtidig reduseres risikoen for bivirkninger.

Men disse fordelene faller bort under tablettknusing eller åpning av kapselen. Legemidler som klassifiseres som NSAIDs (Voltaren etc) finnes i form av enterotabletter for å beskytte magesekken mot selve virkestoffet. Enterotabletter fungerer ved at virkestoffet frigjøres først i tynntarmen. En eventuell knusing av tabletten vil føre til at magesekken irriteres og kan gi smerte.

Lege eller farmasøyt bør derfor alltid rådspørres i forhold til om et legemiddel kan knuses/deles. Tabletter som har delestrek kan trygt deles. Spesielt for Voltaren gjelder at den ikke skal tas sammen med mat, da maten forandrer pH i magesekken og forstyrrer frisettingen av virkestoffet på riktig sted (tynntarmen).

Tiltak:

Ved dysfagi bør legemiddel gis i form av mikstur eller oppløsninger, hvis mulig. Miksturer har oftest en bedre smak enn tabletten og dette kan i en viss grad øke motivasjonen til å ta medisinen. Andre formuleringer som kan være aktuelle er sublingvaltabletter som legges under tungen, løses opp her og går direkte over i blodbanen uten svelging.

Formuleringer som stikkpille, krem, gel, liniment, salve spray eller inhalasjonspreparater kan også benyttes, så lenge man får effekt der man ønsker. Ytterligere råd som kan bidra til å lette hverdagen hos disse pasientene:

  1. Prøv å tygge litt mat før tabletten/kapselen legges i munnen. Dette for å øke spyttsekresjonen som igjen letter svelgingen. Drikke eventuelt vann for å fukte munnen.
  2. Sitt oppreist slik at tyngdekraften er med å bidra til svelging.
  3. Plasser tabletten/kapselen midt på tungen, eller i lengderetning av tungen hvis den er oval. Drikk litt vann og skyll tabletten/kapselen direkte inn i halsen din, mens hodet kastes bakover. Prøv eventuelt å plassere haken din mot brystet under svelgingen for å få åpnet luftrøret. Dette kan kanskje være en lettere alternativ enn å kaste hodet bakover.
  4. Holder vann i munnen før du setter pillen i munnen - å holde pillen i vann kan bidra til at pillen lettere glir ned.
  5. Det kan hjelpe å drikke vannet med et sugerør.
  6. Ta et dypt åndedrag for å undertrykke brekningsrefleksen.
  7. Tygg på noe mat før tabletten/kapselen legges i munnen og svelg den sammen med maten. Fortsett så å spise resten av maten for å få tabletten/kapselen ned i magesekken. Tabletten/kapselen kan også settes inn i en liten brødbit eller kjeks. Vær oppmerksom på at noen legemidler bør tas med mat, andre utenom mat, noen før mat andre etter mat. Rådspør lege og farmasøyt om dette.


Tipsene ovenfor er basert på sunn fornuft snarere enn vitenskapelig bevis, og vil ikke nødvendigvis fungere for alle.

Konklusjon:

Problematikken med svelging av tabletter/kapsler hos dysfagipasienter er veldig utstrakt ifølge provisorfarmasøyten Anette Storhaug ved farmasøytiske enhet ved Sunnaas sykehusapotek i Moss og apotekeren Domingos da Silva ved Boots apotek Tøyen.

Knusing av tabletter/åpning av kapsler gjøres hverdag i sykehuset. De blandes ofte i PEG, et næringsmiddel som gis via sonde til pasientene. Hvilke tabletter/kapsler som kan knuses/deles uten problem står ofte i pakningsvedlegget som legemiddelprodusentene.

Pakningsvedleggene er tilgjengelig på wwww.felleskatalogen.no. Felleskatalogen AS kan selv fortelle at de er i gang med et prosjekt hvor de strukturerer informasjonen om administrering i et eget avsnitt i Felleskatalogtekstene under Dosering.

Informasjonen om administrering hentes fra pakningsvedleggene, fra de godkjente preparatomtalene (SPC) eller direkte fra legemiddelprodusentene. Prosjektet vil ferdigstilles sommeren 2014.

Fra høsten skal Sunnaas sykehus starte med et nytt prosjekt hvor farmasøyten går ut i avdelingene for å bidra med mer informasjon om akkurat hvilke legemiddel som kan knuses/ åpnes/deles, hvilke som må svelges hele og alternative løsninger i forbindelse ved slike problemstillinger.

Kildene:

  • Sandra K Eggenberger PhD,RN, Tommie P Nelms PhD, RN: Artificial hydration and nutrition in advanced Alzheimer's disease: facilitating family decision-making,  Journal of Clinical, Nursing, 13, (2004) 661–667.
  • Elsbeth AC Calis MD, Rebekka Veugelers MD PhD1, Justine J Sheppard PhD, Dick Tibboel MD PhD , Heleen M Evenhuis MD PhD, Corine Penning PhD: Dysphagia in children with severe generalized cerebral palsy and intellectual disability, Developmental Medicines & Child Neurology, 8,(2008), 625-630.
  • Heather Morris, Administering drugs to patients with swallowing difficulties, URL: http://www.nursingtimes.net/Journals/2013/04/02/l/j/z/050927Administering-drugs-to-patients-with-swallowing-difficulties.pdf, 21.6.2013
  • Hellen Stensvold & Liv Utne, Dysfagi, Ad Notam Gyldendal AS 1997

Esra Adnan

Farmasistudent, Farmasøytisk institutt, UiO/ Boots Apotek Tøyen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere

Mest lest