RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kunnskapens høyborg

Erasmus Montanus og andre nordmenn måtte til København for å lære å disputere. Da var det greiere å få et universitet hjemme i Christiania.

KARL JOHANS GATE: Når nordmenn skulle studere i dansketiden, måtte de pakke kofferten og dra til Danmark. Erasmus Montanus lærte som kjent å gjøre Mor Nille til en Sten, ved tvilsom bruk av kategorisk syllogisme en logisk bevisregle etter Aristoteles. Mor Nille kan ikke flyve, En sten kan ikke flyve, Ergo er Mor Nille en sten. Om det bare er steiner som ikke kan fly, er en annen ting. Men ikke alle ble helt i tåka av å studere.

Biskop Gunnerus, for eksempel, var en kunnskapsrik mann, utdannet i København. Og ambisiøs på Norges vegne. Europa var i opplysningstiden, og i en oppildnet tale i 1768 krevde han at Norge skulle bli "likesaa berømt og oplyst i Videnskaber, som de mest bekjendte Lande i Europa."

Sammen med Peter F. Suhm og Gerhard Schøning opprettet han Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som et slags forstadium. Han fikk i stand innsamling av arkeologiske gjenstander, mineraler, planter og dyr, så de kunne klassifiseres og studeres i Selskabet. Den fremmelige bispen bedrev til og med dissekering! En drivkraft for moderne naturforskning.


"Kjære Frederik..."

Men dette var ikke nok. Norge er tilbagestaaende grundet Mangel på Kundskab, understreket bispen. Når vi skal gjøre noe, for eksempel bygge vindmøller, må vi tilkalle utenlandske eksperter! Pinlig, eller..?! Noe måtte gjøres. I 1788 satte selskabsfolkene seg ned og skrev et brev til Kronprins Frederik:

Kjære Frederik! La oss få et eget universitet! Så slipper vi å sende bud på utenlandske vindmølleeksperter...

Vindmøller er viktig, tenkte Frederik. Han kikket i pengeskapet.

For å hjelpe til, satte Selskabet i gang en landsomfattende innsamlingsaksjon. Det kom også inn rundhåndete bidrag fra Østlandets handels- og godseierpatrisiat.

Det Kongelige Frederiks Universitet ble en realitet i 1811. Navnet ble beholdt til 1936, da det skiftet navn til Universitetet i Oslo.


"Videnskabelig luxus"?

Det var mange argumenter som talte til fordel for et norsk universitet. Likevel var det noen som var imot. Rektor ved Katedralskolen, Niels Treschow, advarte mot et sånt påfunn. "Slik videnskabelig Luxus" ville ikke finne grobunn i et fattig land som Norge, hevdet han. Men heldigvis var flertallet for at vi nettopp skulle få slik "luxus".

"Længe, længe har Norge sukket efter et Universitet, Ypperste Kronprins... Længe var Norge det eneste Kongerige blandt slebne Riger, som savnede denne dyrebare Skat," skrev selskabet i brevet til Frederik.


Hvor og atter hvor?

Hvor skulle universitetet ligge? Christiania var faktisk ikke det første man tenkte på. Noen holdt på desentralisering enda det ikke var oppfunnet, og holdt en knapp på Kongsberg. Kongen trodde først at de ville ha det i der, så han skrev det da Universitetet ble åpnet ved kongelig reskript av 2. september 1811. Men i Norge pleier debatter å dra ut. Man fortsatte å diskutere. Til slutt ble det tautrekking mellom Kongsberg og Christiania. Så i et Aabent Kongelig Brev af 10. April 1812, bestemmes det at universitetet skal ligge i hovedstaden.

Sånn, sa Fredrik, og ga kranglefantene Tøyen med gården Kjølberg så de kunne bygge. Men i 1815 ble hele greia lagt på is, på grunn av vanskelig økonomi.

I starten leide de lokaler i Kongens gate 11 og Karl Johans gate 14. I 1820 kjøpte Universitetet Mariboegården på hjørnet av Prinsens gate og Kongens gate 1. I 1833 kunne man ta i bruk Astronomisk Observatorium ved Drammensveien.


Grosch tegnet

Christian Heinrich Grosch begynte først som tegner ved slottsbygget under Linstow. De tidligste arbeidene hans er strengt klassisistiske i formen, som Børsbygget, Norges Bank (Bankplassen) og Latinskolen. Da han fikk oppdraget med å tegne Universitetet, stakk han hodet sammen med Tysklands fremste klassisist, Karl Friedrich Schinkel. De prøvde å skape en moderne variant av gresk arkitektur. Det ble riktig fint, med mange portrettfylte rom inni, og mye silke og fløyel.

Ting tar som kjent tid. Grunnsteinen for det nåværende anlegget i Karl Johans gate 47 ble nedlagt i 1841. (på oppleggets 30-årsdag) Byggene sto ferdig i 1852-54. Domus Media fikk bronserelieff på gavlen først i 1894, kreert av Mathias Skeibrok. I 1911 fikk Domus Media et tilbygg en ny Aula, gitt av private. Munch laget de kjente dekorasjonene i 1916.


Fyll og nattebråk

Studentene markerte seg tidlig i hovedstaden. Byens borgere klaget over fyll og nattebråk! Men mange fulgte også interessert med i hva studentene drev med.

I 1830-årene var miljøet sterkt preget av striden mellom Wergeland og Welhaven. Studentforeningens håndskrevne avis pleide å publisere debattinnlegg på vers, såkalte "stumper". Den berømte "stumpefeiden" startet uten at Wergeland eller Welhaven var direkte innblandet, men snart kom de med den ene hissigere enn den andre. Noen studenter ble revet med, andre moret seg kostelig. Her er et av innleggene til Wergeland: Det virket ikke helt snilt, men Welhaven hadde nettopp hevdet at Wergeland ikke selv ante hva han skrev, og nærmest jobbet i ørske. Sånt må hevnes.


"Welhaven gjorde et vers til jul

og tror seg Apollons fetter.

Så tror seg flyvefisken fugl

når over sjø den spretter."

Ellers utmerket studentene seg med festligheter og løssluppenhet rundt punsjbollen i Studentersamfundet. Senere ble de etter sigende mer opptatt av det de egentlig skulle drive med nemlig å studere.


Ibsen kunne stille klokken

Universiteter kan brukes til mye nyttig. I vinduet på Kollegieværelset i Domus Academica hang uret som ga bygget navn ("Urbygningen"). Klokken ble laget av urmaker Mikael Paulsen i Christiania, og kostet 200 speciedaler! Det var utrolig presist. Det var ikke uten grunn at Henrik Ibsen stilte lommeuret sitt etter det hver dag, før han ruslet ned Karl Johan til Grand Café for å hygge seg litt.

Nå er uret restaurert. Tannhjulene skinner i messing og stål, og forsiden ut mot gaten har fått nytt bladgull. Det er bare gjort én forandring: Loddet var opprinnelig en glassbeholder med kvikksølv i. Nå er det byttet med et lodd av stål som driver klokken sammen med pendelen. Kvikksølv ga nemlig trøbbel med arbeidsmiljøloven!

Ibsen ble tydelig inspirert av å se på det fine uret:


"At fremtid kan umulig komme;

ti når den kommer, er den omme," skrev han.

Universitetsbygningene ble fredet i 2001, i forbindelse med 200-årsjubileet for Grosch' fødsel. Da ble de også restaurert av Statsbygg, noe som var hardt tiltrengt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere