RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vi må bruke rettssaken til å minne oss selv om de verdiene vi snakket varmt om etter at terroren rammet, skriver nyhetsredaktør Hege Bjørnsdatter Braaten
Vi må bruke rettssaken til å minne oss selv om de verdiene vi snakket varmt om etter at terroren rammet, skriver nyhetsredaktør Hege Bjørnsdatter Braaten Foto: Arkivfoto: Tore Bollingmo

LEDER: «Viste vi egentlig vårt sanne ansikt i rosetoget?»

Vi møtte terroren med fred. Med nestekjærlighet og samhold på tvers av etniske og religiøse skillelinjer. Vi sto arm i arm, og valgte kjærlighet og ikke hat. Det er i alle fall slik vi liker å huske det.

Men i en rapport fra Antirasistisk senter avdekkes en annen og langt mørkere reaksjon på terroren. Den som kom umiddelbart, før vi visste hvem gjerningsmannen var. Den som kom da nærmest en samlet nasjon var overbevist om at gjerningsmannen var ekstrem islamist, fortrinnsvis med tilknytning til Al-qaida.

Antirasistisk senter har intervjuet flere muslimer som opplevde tildels grov hets fra etnisk hvite nordmenn. En kvinne ble spyttet etter, en rekke personer ble bedt om å «reise tilbake dit de kom fra», flere oppsøkte også Antirasistisk senter og ba om å få være der – fordi de følte seg utrygge i sentrum.

LES OGSÅ:

Alt om 22. juli-terroren

«Nå har dere gjort det, og dere skal få svi, ut av landet vårt»

Andre har fortalt om både psykisk og fysisk trakassering, der kollektiv skyld for den grusomme terroren ble lagt på deres skuldre. Fullstendig uskyldige mennesker fikk skylden for det verste et menneske kan gjøre mot sine medmennesker.

Ofrene har ikke ønsket å anmelde hendelsene. De sier selv at de ikke ønsket å «belemre» politiet med dette den fatale dagen.

Så kom beskjeden. Gjerningsmannen var «en av oss». Han var en etnisk nordmann, blond og blåøyd. Mange uttrykte lettelse. Det gjorde det så mye enklere å forholde seg til at det var «en manns gale verk», enn at det var ondskap satt i system.

Men utgjør det egentlig noen forskjell? Eller burde vi reagere likt enten gjerningsmannen var hvit, svart, muslim, kristen eller humanetiker? Viste vi egentlig vårt sanne ansikt i rosetoget, eller var vi ærligere da våre impulser gikk i retning hets av medborgere?

Reaksjonene deretter gikk nærmest umiddelbart over i massivt samhold. 200.000 sto skulder mot skulder i Oslo sentrum bare tre dager etter at terroren rammet. Mange av dem som møtte var muslimer. Medsøstre og -brødre av dem som bare dager tidligere ble hetset på det groveste i Oslos gater. De æret ofrene og fordømte gjerningsmannen – denne ene mannen – uten å nevne verken religion eller etnisitet.

Ordfører Fabian Stang uttrykte det mange følte på, da han besøkte en av Oslos moskeer noen dager etter angrepet. «Morderen var hvit, kristen og bodde i mitt område, men dere stempler meg ikke som drapsmann. Takk for det» , sa han.

Jeg er glad for at Oslo sto sammen i dagene etter terroren. At vi sa at vi aldri mer vil ha rasisme i gatene våre. At vi ikke ville la etniske skillelinjer lenger dele byen vår. At vi lovte hverandre å vise kjærlighet og ikke hat.

Samtidig skremmer det meg voldsomt at vi ikke umiddelbart grep til disse ordene, disse tankene, da terroren rammet. Ni måneder har gått siden terroren rammet, og Oslo har i stor grad returnert til hverdagen. Betyr det at vi ville reagert på samme måte dersom vi igjen skulle bli rammet av det utenkelige? Eller har vi lært?

Jeg håper vi alle sammen bruker ukene rettssaken varer til å tenke gjennom hvordan vi vil være mot hverandre. At vi minner oss selv om nestekjærligheten og omsorgen vi hadde for hverandre når sårene rippes opp i rettssalen. Vi må vise hverandre at vi har lært av vår egne feil.

Hege Bjørnsdatter Braaten Hege Bjørnsdatter Braaten, nyhetsredaktør

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere