RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Målungdom mot strømmen

Ekte oslogutt Jens Kihl (20) valgte å bytte fra bokmål til nynorsk på videregående. Det burde ikke være så oppsiktsvekkende, mener han selv.

SAGENE: De to språkene er jamstilte. Da burde det ikke være så merkelig å bytte fra det ene til det andre. Problemet er at de ikke er jamstilte i praksis, sier 19-åringen, som nå gjør siviltjeneste i Norsk Målungdom.
Det var i tredje klasse på "Katta" at han bestemte seg for å bytte.
Vi var flere i klassen som hadde vært med i Målungdommen en stund. Jeg innså at det beste måten å støtte opp om et språk, er å bruke det, forteller han.

Fritt valg

Jens Kihl er vokst opp midt i byen, og bor nå i Vøyensvingen. Hans klingende oslomål står tilsynelatende i kontrast til button-en på jakkeslaget, med påskriften "Slepp nynorsken til". Men kontrasten er kanskje ikke så stor likevel.
Dialekten her på østkanten ligger på mange måter nærere nynorsk. Det er fullt mulig å skrive nynorsk med utgangspunkt i østkantmål, mener Jens.
Reaksjonene på språkbyttet har ikke uteblitt. Spørsmålene fra kompiser og familie er mange.
De fleste synes det er kult! Noen synes det er litt rart. Pappa, for eksempel, synes det er veldig rart, mens mormor, som er riksmålsdame, synes det er veldig bra!
Tekstmeldinger og e-post går på nynorsk. Sertifikatet, sjølmeldinga og tannlegerekvisisjonene likeså.

Språk og politikk

Som representant for Målungdommen reiser Jens rundt i landet og møter skoleklasser og holder foredrag. Han forteller om språkpionéren som for drøye 150 år siden gikk til fots omtrent den samme ruta, samlet målprøver og hadde høye idealer.
Jeg liker tanken på at nynorsk bygger på alle de norske dialektene fra folk flest, og ikke favoriserer bestemte mennesker. Det er en demokratisk tankegang som appellerer veldig til meg. Nynorsk har som "underdog-språk" sprengt seg vei gjennom bokmålsveldet i 150 år, sier Jens.
Han understreker at Målungdommen ikke er en "litteraturklubb". Engasjementet er politisk motivert. Språk og politikk har siden Ivar Aasens tid hengt tett sammen i språkstridens Norge.
Vi er aktivistiske, står på og har det gøy, forteller Jens.

Romslig by

Blant Jens' og Målungdommens viktigste kampsaker er å sørge for at de som velger å bruke nynorsk blir respektert for det.
Vi har mye å kjempe for. Engelsk og svensk er mer akseptert enn nynorsk, særlig her i Oslo. Dette til tross for at Oslo er en innflytterby. Vi har stor fokus på å vise forståelse og aksept for andre kulturer, mens vi opplever at mange nynorskbrukere blir hetset for språket sitt, sier Jens engasjert.
Språkene er jamstilt, men stiller ikke på like vilkår. Det synes jeg er for dårlig, legger han til.
Rent språklig mener han nynorsken har en rikdom som bokmålet mangler. Men rikdommen ligger også i kulturarven, ifølge 20-åringen.
En viktig del av den nasjonale frigjøringa var retten til å bruke vårt eget språk. Bokmålet bygger på dansk talemål, uten røtter i Norge, og ble trykt nedover hodet på oss. Ikke at det norske er "bedre" enn noe annet. Men vi i Norge har ansvaret for å ta vare på den norske kulturarven. Det er ingen andre som gjør det for oss, sier Jens.

Ikke "hit 40"

I 2004 innførte Utdanningsetaten i Oslo et prøveprosjekt med valgfritt sidemål. 2004-kullet på ni videregående skoler kunne velge om de ville ha undervisning i skriftlig nynorsk. Mange valgte det bort.
Betyr ikke det at nynorskkampen er i ferd med å tapes?
Det er fint at folk kan velge. Vårt hovedpoeng er at folk må få ta valget på riktige premisser, og at de får forklart konsekvensene godt nok. Det er blant annet over 600.000 arbeidsplasser som krever at du har fullført sidemål, og det er det ikke alle som vet, argumenterer Jens.
Man lærer dessuten mye i nynorsk som er viktig for andre fag. Skolen er ikke en "hit 40-liste" der man kan stemme på beste fag, og gym vinner hver gang. Det handler om å lære å bli et bedre menneske. Allmenndannelse, rett og slett.
Hva skjer med nynorsken dersom obligatorisk sidemål forsvinner?

Nynorsken overlever helt fint uten. Men jeg unner ikke bokmålsbrukerne så vondt at de skal miste sidemålsundervisningen, sier den unge aktivisten klar for debatt, når som helst.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere