RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Menneske- administratoren

Hun er blitt omtalt som dronning Elisabeth av Grünerløkka, etter atten år ved bydelens administrative ror. Nå har Elisabeth Appa Beveney (60) fått en litt roligere hverdag, selv om hun elsker både champagne og raketter.

Grünerløkka: Inngangen til servicekontoret på Grünerløkka er skittent. Gjørmete fotspor av eksosbefengt bysnø flyter ved skranken. Et godt tegn, som vitner om mange brukere. Noe annet ville vært uhørt for et kontor framskaffet som bindeledd mellom befolkningen og de som styrer.
Damene i skranken er blide, og tar vel imot dem som finner veien gjennom den trå døra, og inn fra den januarkalde yttersiden. Tre etasjer over sitter den blide damen med det rødblonde håret, brillene og unorske etternavnet. Damen som styrte Grünerløkka-skuta i hele atten år. Hadde den energiske og arbeidsomme kvinnen fått bestemme selv, hadde hun nok sittet der ennå.
Hvorfor ble det ikke nitten år som leder?
Jeg blir jo eldre, forteller damen med jubileumsfesten i sommer, tar en pause, lar tankene samles, og fortsetter:
Jeg fikk problemer med helsa for rundt et år siden. Da ville også familien min at jeg skulle begynne å sette ned tempoet, og derfor sa jeg fra meg stillingen som bydelsdirektør. Selv om jeg elsket jobben, er det andre ting som er viktigere. Jeg har jo både barn og barnebarn å ta hensyn til, og de ville jo gjerne at jeg skulle leve mange år til, smiler hun, tenker seg om igjen, og snakker stolt videre:
Barnebarn gjør at man ser de andre tingene enn bare jobb. Når ens egne barn er voksne, tenker man bare at "nå kan jeg jobbe mer", men når barnebarna kommer blir man minnet på de andre tingene igjen.
Englandsfarer
Praten sitter løst, og historiene er mange. Vi er innom studietiden i England, et befriende opphold langt borte fra janteloven i Norge. En lov hun er lei av, og som hun har merket godt selv.
Mine foreldre skilte seg i 1951. Jeg var seks år husker jeg. Det var ikke særlig godt tolerert den gangen. I dag er det annerledes, men janteloven lever fremdeles. Oppholdet i England ga meg nye impulser, større valgmuligheter og mange gode opplevelser.
Datteren og barnebarnet hennes bor der ennå. I London, og selv kom hun akkurat tilbake fra byen med den store klokka. En nyttårsfeiring med familien, champagne og raketter.
Jeg elsker champagne på nyttårsaften. Vanligvis er jeg forbeholden med alkohol, men akkurat den dagen er det lov å skeie ut. I år ble det nesten litt for stille, men det var fordi vi var slitne etter en flott julefeiring. Hun smiler lurt.
Jeg liker raketter også. Det er ikke akkurat politisk korrekt, men det er vakkert.
Makt over eget liv
Selv om hun ikke lenger rager øverst i hierarkiet, er hun fremdeles et av bydelens byråkratiske ledd. Dagene tilbringes fortsatt i den lokaldemokratiske høyborgen nederst i Markveien, der hun har gjennomført utallige prosjekter som de anerkjente eldreomsorg- og barne- og ungdomstilbudene. Prosjekter som har vist seg å fungere, og som er enestående for bydelen.
Hun er en kvinne som handler, og ikke bare prater. Mennesker er viktig for henne. Spesielt det å gi makt og innflytelse over egne liv. En menneskerett som står henne nært.
Det å gi mennesker makt over sitt eget liv er viktig! Det føler jeg vi har klart å gjøre med disse prosjektene. Det har vært en hjertesak, og jeg er godt fornøyd.
Ikke så rart. Tilbudene har vakt oppsikt langt ut over bydelsgrensene, og til og med landegrensene.
Hva er den største forskjellen på før og nå?
Dagene har blitt enklere. Tidligere gikk jeg alltid og tenkte på jobben. Nå er det ikke slik lenger, smiler hun blidt, der vi sitter på det store kontoret.
Østkant i generasjoner
Det er lånt. Hennes tidligere kontor er gått videre til nestemann på lista. Det ligger i samme gangen, og det er fremdeles hennes i sjelen. Hun viser det fram, mens hun fortsetter å snakke. Vi går tilbake til barndommen på østkanten. Vålerenggata 5, for å være mer nøyaktig. I et hus med motorsykkelbutikk i første etasje og bad.
Jeg er skikkelig østkantjente på morssiden. Helt tilbake til mine tipptippoldeforeldre. Selv vil jeg alltid ha min identitet på Vålerenga. Vi var heldige som bodde der, og som hadde bad. Vi var faktisk de første i familien som hadde eget bad. Jeg husker godt at kusinene mine kom for å vaske seg, smiler hun.
Mye har forandret seg siden den gang, men ikke så raskt som mange tror.
Det var ikke mange som hadde bad på den tiden, og jeg husker jo godt at vi til og med så sent som i 1981 delte ut badebilletter til folk så de kunne vaske seg på Sagene bad.
Byfornyelsen tok seg etter hvert av det problemet.
Nok en gang tar vi turen tilbake til barndommen. Hun forteller livlig.
Jeg så aldri meg selv som sjef. Jeg var veldig engasjert i ting, og jeg visste tidlig at jeg kom til å jobbe med mennesker, men at jeg skulle ende opp her var ikke i mine tanker.
Stor hobby
Hva trodde du?
Jeg visste jo ikke, og jeg har opplevd mye spennende og gøy. Jeg pleide å jobbe som turistguide i Oslo, og det var veldig morsomt. Det kunne ha vært et alternativ, forteller hun som også har artium fra musikklinja på Hartvig Nissen.
Musikk er min store hobby. Jeg elsker musikk. Tidligere gikk det bare i jazz, og da spesielt i jazz som kom ut etter 1945. Jeg husker jeg kjefta på læreren fordi noen fikk lov til å spille Beatles, mimrer hun leende. Men også musikksmaken har forandret seg.
Nå kan jeg høre på alt fra klassisk til R&B, og jeg kommer til å gå mer på konserter framover. Legen min har sagt det er greit, smiler hun videre før hun legger til:
Jeg kan faktisk også like hip hop, men ikke norsk. Det blir litt feil. Hip hop kommer jo fra en sosiokulturell kontekst som vi i Norge er helt ute av. Men, fortsetter hun, og går tilbake til det opprinnelige spørsmålet:
Jeg var også redaktør i forskjellige skoleaviser. Jeg likte godt det også. Ikke så rart med en far som var skribent. Han dekket til og med den russiske revolusjonen.
Stjernekrig
Kontoret hennes er fylt opp med afrikanske trestatuer, et kulturelt innslag i den reise- og opplevelsesglade kvinnens hverdag. Neste reisemål på lista er Egypt. En varm tanke i den kalde, norske hverdagen.
Jeg har ikke tid til å reise dit nå i vinter, men snart, fortsetter hun, før snakket virrer seg inn i enda flere kulturelle gleder.
Jeg er Star Wars-entusiast! Hun lener seg framover og fortsetter:
Da barna var mindre var vi ikke så strenge med hva de kunne se på, men jeg valgte alltid å se filmene sammen med dem. Star Wars traff meg godt. Det er viktig for barn at de får en tydelig forskjell på det gode og det onde. Star Wars er slik. Jeg liker godt de forskjellige personene, som prinsesse Leia og Luke. Jeg fikk faktisk sett den siste filmen nå i jula. De nyeste er mer spektakulære, og gjennomførte i spesialeffektene, men har mindre nærhet til personene.
Hun smiler igjen, mennesker har alltid vært viktig for dronningen av Grünerløkka.
Jeg er skikkelig østkantjente på morssiden. Helt tilbake til mine tipptippoldeforeldre
Elisabeth Appa Beveney
Selv om jeg elsket jobben, er det andre ting som er viktigere.
Elisabeth Appa Beveney

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere