RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Harald Solberg fra Fredrikstad hadde tatt med seg sønnen Steinar Solberg på turmarsj. Han deltar på turmarsjer to til tre ganger i uka, i tillegg til hver helg. Stort sett befinner han seg i lokalområdet, men han reiser også til Lillehammer og Elverum for å gå.
Harald Solberg fra Fredrikstad hadde tatt med seg sønnen Steinar Solberg på turmarsj. Han deltar på turmarsjer to til tre ganger i uka, i tillegg til hver helg. Stort sett befinner han seg i lokalområdet, men han reiser også til Lillehammer og Elverum for å gå. Foto: FOTO: Kaja Stabursvik

Nå går kun 120 Østmarkamarsjen

Østmarkamarsjen er Norges tredje eldste turmarsj, kun slått av Nordmarkamarsjen og Sagamarsjen i Verdalen.

ØSTMARKA: Østmarkamarsjen er blitt avviklet i omlag 46 år, og søndag var det nok en gang tid for den årlige tradisjonen.

Turmarsjene hadde sine glansdager på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, men fortsatt er det liv i denne typen arrangementer.

Leder for Oslo gang- og turmarsjklubb, Helén Roald forteller at det i glansdagene var oppimot 3000 deltakere på Østmarkamarsjen, men denne søndagen er antallet kraftig redusert til nærmere 120.

– I glansdagene bar det preg av at folk hadde mindre å ta seg til, og folk var opptatte av å holde seg i form på en helt annen måte i enn i dag. Folk er fortsatt opptatte av å holde seg i form i dag, men det er også flere som ligger hjemme på sofaen. De som holder seg i form er ofte veldig spreke, og trener heller med andre ting enn å gå turmarsj, sier Roald.

Hun påpeker også at det nå er så mye man kan ta seg til, at turmarsjene i større grad er blitt utkonkurrert

Fornøyde vandrere

På tross av lavere deltakelse enn på slutten av 1960-tallet, var samtlige som var ute og gikk denne søndagen i september svært dedikerte til aktiviteten.

Birgit Albriktsen fra Bjerke var en av de første til å møte opp, og har ikke helt koll på hvor mange turmarsjer hun har gått. Men det er i hvertfall over 550, og hun har tilbakelagt over 8000 kilometer siden hun startet i 1991.

– Jeg har alltid likt å gå, og jeg startet med turmarsjer for å begynne å registrere gåinga. Det som er så flott med turmarsjer er at det ikke er noen tidtaking, man får sett nye steder, og man møter likesinnede, sier Albriktsen.

Mye frivillighet

Helén Roald reiser også rundt ikke bare i Norge, men i hele verden for å delta på turmarsjer. Denne søndagen var det imidlertid hennes og Oslo gang- og turmarsjklubbs tur til å arrangere, og hun håper marsjen vil stige i popularitet igjen.

– Nordmenn er et turgåerfolk, og det er mange som lurer på hvorfor man skal betale for å gå på tur når man går uansett. Frivillighet koster ikke mye, men det koster litt penger, og ved å delta på en slik marsj får man oppmerka løyper i forskjellige distanser, man får et innested å være, kaker, rasteplasser og drikkestasjoner underveis, sier Roald.

Hun synes forøvrig det også er veldig synd at mange som ikke deltar på marsjen river ned merkinga og ofte kaster det i naturen.

– Vi samler inn båndene når marsjen er slutt, men når de ligger og slenger overalt blir det mye å rydde opp. Det er ofte voksne turgåere som kanskje ikke veit hva de er til og som tar ned merkinga fordi det er ”stygt”, sier Roald som flere får øynene opp for å følge merkinga heller enn å rive den ned.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere