RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dunderhonning ønsker å nå ut til alle nordmenn som liker energisk rock. Her ved Tor Bakkland (t.v.) og Ståle Fossheim.
Dunderhonning ønsker å nå ut til alle nordmenn som liker energisk rock. Her ved Tor Bakkland (t.v.) og Ståle Fossheim. Foto: Foto: Marius Langstrand

Nå slippes honningen

Alt bandet Dunderhonning tar i på debutalbumet er blitt lagt på gullvekt.

– Jeg mener vi har vår helt egen greie, sier Tore Bakkland, Dunderhonnings gitarist.

Lik dialekt

Han vet at det ikke er noen enkel oppgave for et band å gjøre seg bemerket i en jungel av andre norske band.

Punkbandet Honningbarna fra Kristiansand har en åpenbar navnelikhet. Hos Bodø-bandet Kråkesølv, som gjorde stor suksess med sin debutplate, er dialektlikheten påfallende.

Men det var Dunderhonning som kom først.

Bandet ga ut en EP for tre år siden. 27. september kommer de med debutalbumet «Sakte ut av fokus».

– Vi har brukt over ett år på å finpusse, vrake og bygge om tekster og melodilinjer. Vi vil at alle låtene våre skal ha den abstrakte X-faktoren vi mener en bra låt må ha.

–  Alt vi har gjort, har blitt lagt på gullvekt. Egentlig har vi kanskje vært for pirkete, men så synes jeg jo resultatet er blitt veldig bra, sier Bakkland.

Slektskap

Dunderhonning består av fire fyrer fra Harstad i Troms; 27 år gamle Bakkland og 25-åringene Ståle Fossheim, Geir Bendiksen og Mikal Madsen.

De er allerede blitt sammenlignet med Kråkesølv, og de to bandene blir karakterisert som spydspissene i en nordnorsk indierockbølge.

Noen vil sikkert mene at de originale tekstene begge bandene har – og som i begge tilfellene framføres på nordnorsk – også gir bandene et nært slektskap.

– Jeg har bare positive ting å si om Kråkesølv. De er veldig hyggelige folk, og jeg liker det de gjør. Men jeg synes vi er mer forskjellige enn like.

–  Vi har mer tempo og intensitet, en større bølge av lyd og vagere meninger i tekstene. De har imidlertid gjort stor suksess, så vi havner nok i skyggen av dem, ja. Det kan være like mye en fordel som en ulempe, sier Bakkland.

Selvlært

Med Dunderhonning som bandnavn startet de fire å spille sammen i 2005. Da var det bare vokalist og gitarist Ståle Fossheim som hadde god erfaring med å traktere instrumenter.

Madsen hadde spilt litt trommer tidligere, mens Bakkland og bassist Bendiksen startet omtrent på begynnelsen.

– Da vi startet for fem år siden, hadde jeg nesten ikke spilt gitar tidligere. Det jeg kan, har jeg lært ved å øve på våre egne låter.

–  Det er den beste måten å lære på fordi man utvikler sin egen teknikk. Dessuten synes jeg ikke det er artig å gjøre fingerøvelser eller å spille andres låter. Det er skapertrangen som driver oss, sier han.

Synger på norsk

27-åringen innrømmer at han ikke kan andre låter enn bandets egne.

– Jeg kan låtene våre – that’s it. Jeg kan ikke underholde på fest en gang, sier han ærlig.

Dunderhonning har likevel et rikt lydbilde i sine gitardrevne låter.

– Vi er først og fremst et gitarband. Forkjærligheten for elgitaren er sterk. I tillegg er vi så heldige at vi har en flink trommis og en bassist som spiller på en utrolig energisk måte, sier han.

– Det er større potensial for å nå ut til lytterne med norske tekster, men samtidig større risiko for å drite seg ut. Når man synger på norsk, slipper man ikke unna med plattheter, derfor er tekstene viktige for oss, sier Bakkland.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere