RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Publikumet på Rockefeller beviste at de fremdeles husket sin gamle helt Nik Kershaw, etter at han spilte sin første konsert her på langt over 20 år fredag.
Publikumet på Rockefeller beviste at de fremdeles husket sin gamle helt Nik Kershaw, etter at han spilte sin første konsert her på langt over 20 år fredag. Foto: Odd Inge Rand

Nostalgi av sjelden art

For første gang siden han varmet opp for Elton John i Drammenshallen 1989 var Nik Kershaw tilbake på norsk jord i konsertsammenheng fredag. Og han har såvisst ikke glemt gamle kunster.

OSLO: Faktisk var 20. desember 1986 datoen da han inntok eller skulle inntatt Rockefeller sist. Om han faktisk var der strides de lærde litt om, men snaue 25 år etter var det iallefall kjernefansen som sto som tente lys foran scenen og ventet på sin store helt.

Original oppvarming

Nik Kershaw har mange fans, og de som er fans er det langt ut i fingerspissene også. Ingrid Bjørnov er en av dem, der hun i løpet av et 15 minutter langt oppvarmingsshow drev med en ren hyllest til 80-talls helten. På scenen havnet til slutt Are Kalvø også, og kunne ønske velkommen til en av sine absolutt største helter.

- Thanks to Ingrid. Whatever that was back there..., smilte Nik Kershaw etter den spesielle introduksjonen.

Gammelt og nytt

Ipswich-artisten hadde en karriere som i første omgang strakk seg fra 1983 til 1989. Så ble det ganske stille frem til 1998 da han returnerte med "15 Minutes". Siden den gang har det vært 3-5 år mellom utgivelsene, og hans fjerde ordinære album etter comebacket ventes til høsten.

For kjernefansen sin del var det helt i orden at han inkluderte låter fra senere tid i sitt repertoar, med flotte "Somebody Loves You" og "Billy" fra 15 Minutes (1998), "Get Up" fra "To Be Frank" (2001), "Promises Promises" fra "You've Got To Laugh" (2006) samt den rykende ferske "Rock Of Ages" som kommer på et hittil utitulert album til høsten.

Litt mye "nytt" ble det kanskje, da man gjerne også hadde sett "Nobody Knows", "Shame On You" og ellers andre gode gamle i lista også.

Retrofest

Det til tross, Kershaw var ikke tilbakeholden i forhold til sin glansperiode. Han var innom hvert album med unntak av "The Works" (1989) som til tross for å være et bedre album enn "Radio Musicola" (1986) aldri ble den helt store suksessen.

Men med åpningen "Wide Boy" og senere "Dancing Girls", "The Riddle", tøffe "Bogart" og "Don Quixote" fikk retrofesten vinger. Norgesvenn Chesney Hawkes dukket også opp, og sang den Kershaw-komponerte "The One And Only".

En solid og hyggelig overraskelse.

Solid levert

Konserten med Nik Kershaw ble gjennomført av et godt sammensveiset band og en artist som synger like bra som han gjorde på 80-tallet. For 53-åringen har fremdeles signaturstemmen inntakt, og selv om mange av de gamle låtene er vanskelige å gjøre med halvparten av det antallet musikere han hadde på 80-tallet låter det fyldig og akkurat passe detaljrikt fra den drøye 25 år gamle låtkatalogen.

Og etter responsen å dømme må det jo borge for et besøk til om ikke alt for lenge.

Wouldn't it be good, eller?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere