RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hele familien Larsen foran hovedbygningen. Foreldrene sittende foran. Foto utlånt av Tore Hay som i dag bor her.
Hele familien Larsen foran hovedbygningen. Foreldrene sittende foran. Foto utlånt av Tore Hay som i dag bor her.

Olga og Albert forteller fra «Gamle dager»

Nordstrands Blads serie «ukens portrett» fra 22. juni 1962 har overskriften «Fra villskog til blomstrende have i Utsynsveien.» Denne veien er den andre veien til høyre oppover Raschs vei fra Holtet.

Innerst i Utsynsveien lå husmannsplassen «Utsikten» . Det har vært husmannsplass under Nordseter. I midten av 1800-tallet bodde det en smed på plassen, han het Johannesen. Husene ble bygd opp etter en brann i slutten av 1880-årene. Ca. 1890 ble stedet solgt til slakter Th. Jensen. Han bygde pølsemakeri på den nedre delen og som fikk navnet Birkelund. Ole Larsen, som kjøpte gården i år 1910, var bonde, i hans tid konsentrerte en seg om å dyrke jorda og ha kuer og sauer.

Plassen Utsikten har gitt Utsiktsveien navn, men veinavnet er omgjort til Utsynsveien for ikke å bli forvekslet med en annen vei i Oslo.

Så til Nordstrands Blad fra 1962: Fredelig avkrok, og det er det fremdeles.

Vår rastløse nåtid med motorlarm og travelhet på alle veier hvor blir den av? Her er jo bare fred og idyll overalt! Og Utsynsveiens blomstrende haver! – Forglemmegei og luftende, hvite pinseliljer i gresset. Liljekonvall og Maria Nøklebånd, og sist men ikke minst, de store, duvende bjerketrær! De slår en sirkel rundt det gammeldagse, sovende hus midt i denne hverdagens verden. Alt blir så fjernt og uvirkelig som en deilig drøm i denne høytidelige løvsalernes høytid.

Olga forteller

– Her i Utsynsveien 7 har det også vært gårdsbruk i gamle dager, forteller Olga Larsen (født 1895), som smilende og blid lar støvtørringen foreløbig hvile og elskverdig viser hun oss inn i sine to store, gammeldagse stuer. – Vi kom hit i 1910, men i 1905 kom vi til Nordre Hellerud i Østre Aker, hvor min far, Ole Larsen, var forpakter. Mine foreldre var fra Sørum og var unge da de kom til Aker. Vi var en søskenflokk på seks, men det er bare tre igjen. To av oss er nå over 70 år. (Dette ble sagt i 1962, så nå er selvfølgelig alle Ole Larsens barn døde).

Svær bakerovn

(Huset er nå blitt restaurert og modernisert og fremstår som en flott og moderne villa, men bakerovnen stor der fremdelers)

Det var bare villskog da vi kom til Birkelund – så nær som bjerkene – men nøttetrær og nypebusker hugget vi ned, og sammen med mor og far var vi med og ryddet tomten, og plantet haven. En forsterkningsmur av sten bygget vi på baksiden av huset for å markere gårdsplassen. Vi småpiker var også med og hjalp til å bære sten.

– Dette huset må sikkert være 100 år gammelt?

– Ja, det var en svær peis på kjøkkenet og en bakerovn som gikk inn til stuen. Mor bakte sikkert 28 brød i den ovnen dengang vi var små. – Det eneste moderne her på Birkelund må vel sies å være TV apparatet?

– Ja, det har vi hatt megen glede av, da min bror Alfred er meget hjemme som pensjonist, og plaget av gikt som han har blitt i de senere år, ligger han nå litt ned og hviler og hygger seg med TV.

Alfred kjørte drasinen fra Holtet til Sæter

Ellers vidner alt inventaret i huset fra kalaen i blomst, bregnen i vinduet, måneskinnslampen, husfreden og meget annet om lengst forsvunne tider. Frøken Olga lukker opp døren til verandaen og vi ser igjen ut over de grønne, duvende bjerker og gressets røde tulipaner. Om ikke lenge får vi anledning til å hilse på Alfred Larsen, som er pensjonist fra Ekebergbanen. Han har vært banevokter i 37 år. Sommer og vinter var han ute klokken 3.30 hver morgen i all slags vær. Han gikk fra Sæter stasjon til Gamlebyen, og startet fra Holtet – kjørte drasinen til Sæter, satte den på Holtet på tilbaketuren og gikk ned til Gamlebyen.

– Var linjen som regel i orden? – Nei, det kunne hende det var noe småtteri, men engang iblant kunne det være alvorligere ting som måtte meldes av til banemesteren. Det kunne være brudd på linjen, og dette ble da straks rettet.

– Trivdes De med dette arbeidet, Larsen?

– Ja, jeg likte det. Det var et sundt arbeide, så dette med gikten er nok bare slitasje, skjønt det var jo å gå i all slags vær hele året igjennom, og det skulle også noe til å klare å stå opp klokken 3 hele året.

– Men da lå De vel om søndagen?

– Nei, linjen måtte nok også inspiseres om søndagene.

– De ble vel godt kjent i Nordstrandsdistriktet, og snakket med mange mennesker i disse årene?

– Ja, det er mange som kjenner meg, som jeg slett ikke kan huske igjen.

Gjetet kuene på et jorde ved Kastellet

– De fortalte oss noe om gårdsbruket, frøken Olga? Vi ser ut på det maleriske, terrakotta-farvede uthus. Det har vært både fjøs og stall, men har fått sitt merke av tidens tann og er sunket litt sammen. Her var det 8-9 kuer til å begynne med – og hest. Melken ble solgt til kunder i nabohusene og på Nedre Bekkelaget.

– Vi var selv med på å kjøre melken, smiler frøken Olga, men det var ikke bestandig så morsomt. Vi hadde et jorde ved Kastellet som vi leiet, og vi barna fulgte kuene ned tidlig om morgenen, passet dem om dagen da det var like ved hovedveien, og tok dem hjem om kvelden. Sauer har vi hatt helt til i forfjor.

Sydde tøy til prinsessene

– Senere fikk De kanskje arbeide utenfor hjemmet?

– Ja, jeg hadde post i 17 år hos Steen & Strøm. Jeg sydde på barneavdelingen for både små og store barn. Til og med for prinsessene sydde vi der. Ja, det var morro, men ikke så morsomt å slutte. Min søster Agnes døde, og jeg måtte være hjemme og hjelpe til.

Brødrene bygget

– Hvor stor har egentlig denne haven vært?

– Ja, det var 27-28 mål til å begynne med, men brødre av Olga fikk 10 mål og to av dem bygget her, men den tredje, Hans, reiste til utlandet. Han døde for et par år siden. Av de to andre som bygget er det bare en igjen – det er den yngste, Johan. Far var en klok og framsynt mann som sikret oss hus og hjem for resten av levetiden. Men kommer man opp i årene kan det jo bli litt slitsomt. Det er ikke godt å få hjelp, men det er hyggelig så lenge man orker å ha det.

Til Afrika

Olga Larsen skulle til Afrika i 1960 for å besøke sin bror Hans. Hun var da 65 år gammel. Øyvind Holter ga henne timer i engelsk og hun fikk en ”god eksamen”. Hun reiste så på besøk til Sørafrika 2 ganger på sine gamle dager.

 

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere