RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 
 

Om narko og kjærlighet

Birger Baug er ute med sin andre krimbok om politimannen Halvor Heming fra Manglerud. Dette er historien om en dagbok, narkomiljøet i Oslo og en fars enorme kjærlighet til sønnen.

HOLTET: Ideen til Paradis tapt begynte med dagbokhistorien.

– Det å ha barn førte til at jeg begynte å reflektere over situasjoner som jeg ikke hadde tenkt på før. Hva ville jeg for eksempel ha gjort om et av mine barn skulle bli narkoman? Jeg har en kompis som er politimann, og han fortalte meg at i slike situasjoner er det mange foreldre som griper etter et siste halmstrå og får dem bort. Riktignok ikke på så ekstremt vis som jeg beskriver i dagbokhistorien.

Siste halmstrå

I boken tar faren med seg sin narkomane sønn til en fiktiv øy utenfor Vega på Helgelandskysten og binder ham fast i sengen.

– Man leser lite om pårørende til narkomane, for få tør å snakke om det, fordi de er redde for å fremstå som dårlige foreldre. Men det er jo ofte snakk om tilfeldigheter som gjør at noen blir narkomane. Jeg håper jeg kan bidra litt til at foreldre ikke føler skyld. Jeg tror at vi er tjent med at det er større åpenhet om dette, sier krimforfatteren.

Han sitter hjemme ved kjøkkenbordet i Erlandstuveien på Holtet. Da han jobbet som journalist i Dagsavisen, var han i rett- og krimgruppa og skrev blant annet om metadonprosjektet.

– Jeg hadde dermed en god del kunnskap om narkotikamiljøet fra før og hadde virkelig lyst til å skrive denne boka. Folk ser på de narkomane på Plata som en homogen gruppe, men det er de jo ikke. Dette er masse forskjellige mennesker med ulike behov.

Å høre etter

Parallelt med historien om en rekke overdosedrap i Oslo og overfall på etterforskningsgruppas kvinnelige medlem, går dagbokhistorien. Den dreier seg om forholdet mellom far og barn.

– I det temaet er det mye som er uutforsket, men jeg tror det er for enkelt for en del fedre å være for handlingsorienterte, og glemme å snakke ordentlig med barna sine. For eksempel hender det at jeg tar meg selv i ikke å høre ordentlig etter når barna snakker til meg, spesielt når dagen er spesielt stresset. Da kan jeg få dårlig samvittighet, men jeg prøver hele tiden å skjerpe meg!

Forfatteren sier at det er viktig for ham å være oppriktig engasjert i tematikken han beskriver.

– For meg blir skrivingen en kanal, som jeg bruker til å få ut det jeg er opptatt av. Jeg er privilegert som får muligheten til det. Denne gangen har jeg avsluttet boka på en litt annerledes måte. Det er en utfordring å skrive en slik slutt. Man ender opp på et sted i boka, hvor man selv er spent på hvordan det går videre i neste bok.

Tredje bok på gang

Det har lenge vært planlagt at historien om politimannen Heming skulle bli i hvert fall tre bøker. Begynnelsen og slutten på den tredje boken er allerede på plass.

– Jeg har de viktigste karakterene, i tillegg til de faste i etterforskningsgruppa. Det er en litt annerledes tematikk i den tredje boken. Den er i helt den andre enden av den sosiale stigen i Norge. Jeg gleder meg til å begynne å skrive det ut, smiler han lurt.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere