RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

OPTIMIST: 28 -åringen Robel i Torggata i Oslo. – De første årene i Norge tok jeg bussen rundt omkring for å bli kjent med byen. Det gjør at Oslo ikke lenger er fremmed for meg, sier han. (Foto:Julie Messel)
OPTIMIST: 28 -åringen Robel i Torggata i Oslo. – De første årene i Norge tok jeg bussen rundt omkring for å bli kjent med byen. Det gjør at Oslo ikke lenger er fremmed for meg, sier han. (Foto:Julie Messel)

Oslo best i integrering

– Det gjelder å være optimist, ellers går det fort galt, sier Robel Ghetathun.

OSLO: – Jeg flyktet fra Eritrea til Sudan, derfra fløy jeg til Tyrkia og videre til Danmark, før jeg fikk skyss til Oslo, forteller Robel på flytende norsk.

Han kom til Vardåsen asylmottak i Asker i mai 2011.

Flytende i norsk etter seks måneder

Etter at han fikk asyl i Norge, bar det rett inn i introduksjonsprogrammet med opplæring i norsk språk og samfunn.

Etter seks måneder besto han norskprøve 3, som er den norskprøven du må bestå for å få jobb i barnehage og på sykehjem.

I løpet av de to årene introduksjonsprogrammet varer jobbet han på skolefritidsordning, i kiosk og i butikk.

Les også: 450 flyktninger til Oslo hvert år

Les også: Palestinsk flyktning og toppidrettsutøver til norske foreldre: - Dere må spre selvtillitt!

Deretter bar det videre som arbeidstaker på sykehjem og hjemmetjenesten.

I dag jobber Robel knallhardt for å fullføre norsk på videregående skole, VG3, jobber som hjemmehjelp og parkeringsvakt. Fra høsten gyver han løs på ingeniørstudier i byggfag.

– Introduksjonsprogrammet er en fantastisk ordning. For meg var det helt supert, sier Robel.

Han bodde en periode i en privat leilighet på Holmlia.

I dag bor han på Sinsen.

53 prosent ut i jobb og utdanning

Alle landets kommuner har ansvar for å tilby introduksjonsprogram til flyktninger, slik at de får grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv, og for å forberede dem til norsk yrkesliv.

I fjor gikk 53 prosent av flyktningene direkte ut i arbeid eller utdanning etter endt program i Oslo.

På landsgjennomsnittet er tallet 47 prosent.

– Resultatene i Oslo er særlig gledelig tatt i betraktning det store antallet som deltar i programmet. Arbeidsrettet norskopplæring, tett oppfølging av den enkelte og avtaler om praksisplasser med private virksomheter er viktige for å oppnå gode Resultater, sier en stolt regiondirektør Alv Sørland i Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet.

For Robel var det ikke noe alternativ til å benytte seg til det fulle av de tilbudene introduksjonsprogrammet.

Les også: Gode norskkunnskaper og utdanning gir ikke jobb

– Når man må reise fra landet sitt uten at man egentlig vil, må man jo anstrenge seg. Jeg har likt de jobbene jeg har veldig godt. Særlig på SFO på Mortensrud skole lærte jeg mye av barna, sier Robel.

Han er blitt tilbudt fast jobb alle stedene han har jobbet.

Språk er nøkkelen

Han er ikke i tvil om at språk er nøkkelen til god integrering.

Han var heldig å kunne flykte med fly og ikke med pick up gjennom ørkenen og til Libya, og derfra med bår over Middelhavet, slik mange eritreere gjør.

– Det hadde jeg ikke turt, sier han.

Robel har vært Arsenal-fan siden han var en liten gutt:

– Noen ting er universelle. Fotball er et internasjonalt språk, så til tross for at nordmenn kan synes reserverte kan vi jo alltid snakke engelsk fotball, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere