RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

DEN GANG DA: Gammelt bilde fra Bråten stasjon på Ekebergbanen. Fotograf: J.H. Küenholdt, AS Ekebergbanen. Bildet er utlånt av Oslo byarkiv.
DEN GANG DA: Gammelt bilde fra Bråten stasjon på Ekebergbanen. Fotograf: J.H. Küenholdt, AS Ekebergbanen. Bildet er utlånt av Oslo byarkiv.

Otto Hansen på Braaten, født i 1857

I 1941 kom Nordstrands Blad på besøk til Otto Hansen i forbindelse med at avisen mente at han var Nordstrands eldste innbygger.

Han hadde litt av hvert å fortelle, så forsøk å fornemme atmosfæren i hans hjem:

«I et hyggelig, lite hvitmalt hus like ved Ekebergveien, vel to – tre minutters spasertur utover fra Bråten stasjon bor Nordstrands eldste innfødte innvåner, Otto Hansen som 1. oktober iår fylte 84 år – en hyggelig gubbe som hårdt arbeide gjennem mange og lange år tydelig har satt sine adelsmerker på. Synet er ennu godt, hørselen har sviktet litt, men ellers bærer han sin alder så godt som noen. To menneskealdre i strev og slit har tynget, men ikke knekket ham.

Bibel er fast holdepunkt

Vi gikk innom hos ham forleden for å hilse på ham. Vi fant ham i bestestua, i en makelig gyngestol like ved ovnen. På bordet lå Bibelen oppslått.

– Den er mitt beste faste holdepunkt i tilværelsen – kommer det i enkle ord fra Otto. Han ser på oss med milde øyne. Slik har han nu i mange år latt begivenheter og mennesker haste avsted forbi sig og ikke følt noe nag over ikke lenger å kunne holde tritt i halsende tempo. Tvert imot. Når man slik sitter og småprater med ham gir han oss snarere et gløtt inn i en ganske annen verden, hvor han rolig, avbalansert og med den erfaring bare alderen kan gi, har funnet sig selv og sitt syn på tingenes vesen og gang.

I over 50 år har Otto Hansen bodd her. Han er barnefødt i strøket, har levet sitt ganske liv på disse trakter og kan i mange interessante små glimt gi oss billeder av Nordstrands vekst. I ganske ung alder dro han på langtur til sjøs. På «Caroline» gikk ferden bl. a. til Frankrike. Senere blev fjordfisket hans virkefelt. Sommer etter sommer lå han ute på brislingfeltet og dro med fullastet skøite til Oslo. Og så på ny ut til feltet. Strevsomt og hardt, men vi hadde da mange muntre stunder også, kommer det lunt fra Otto.

Nordstrands murer

Senere begynte han som murarbeider og har efter eget utsagn vært med å legge grunnmuren til de fleste hus som i disse årene grodde op og formet Nordstrands nye byggebillede. Det blev harde arbeidsår disse også, men Otto hadde sterke never og en sterk rygg. En sterk slekt kan han også vise hen til. Høie alderssiffre preger de fleste av slektens folk.

Slik sitter vi i stua hans denne frostkalde oktoberdagen og får høre om slekt og bekjente, men over de flestes navn stryker det en fortidens skygge. Som stedets eldste innfødte vandrer Otto Hansen omkring på den vesle eiendommen sin på Bråten. Han har vært med i litt matauking i sommer, men sagkrakken og huggestabben må han holde sig borte fra.

Takknemlig

– Jaja – kommer det som et sukk. – De fleste av min generasjon har vandret bort og slik som verden ter sig idag med uhygge og sorg på alle kanter er det ikke meget av verdi å klamre sig til her. (Dette var under krigen.) Men jeg synes likevel det er adskillig å være takknemlig over – over mange snilde og gode mennesker man treffer på sin dagligvei, over den vakre Nordstrandsnaturen, blomstene og sneen som veksler og den stjernesådde himmelen over den blinkende fjorden ned for oss – mangt og meget som det blir tungt å forlate.

Otto Hansen smiler vemodig og lukker trette øinene. Vi skjønner han ønsker ro og sier adjø. Han takker for visitten og følger oss til døren.

– Ja det er jo fine asfaltveier å gå nu. Husker så godt da Fredrikshaldveien (Ekebergveien) som vi kaldte den bare var som en sti å regne, såvidt bred nok for to karjoler, humpete og stygg. Det var rart å se de gamle «veltepeterne» krongle sig frem kan De tru. Men trafikken til Christiania var jo ikke så overvettes stor akkurat i den tiden. Ja, nå heter det jo Oslo. Navnene forandres, akkurat som stedene en vandrer omkring på.


FLERE «AKTUELL HISTORIE»:

Friske feier Nicolaisen på Nordstrand

Gnieren på Sæter snøt husmannsdatteren

Edvard Munchs «St. Hanskveld» og utsikten fra Ekeberg

«En syngende Peer Gynt»
 

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere