RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ekspedisjonen følger «kjølvannet» til Francisco de Orellana som var den første som seilte ned Amazonaselven i hele sin lengde i 1541 og 1542. Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg fra Oslo har møtt på mange utfordringer underveis, og har ved tre anledninger fryktet for livet.
Ekspedisjonen følger «kjølvannet» til Francisco de Orellana som var den første som seilte ned Amazonaselven i hele sin lengde i 1541 og 1542. Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg fra Oslo har møtt på mange utfordringer underveis, og har ved tre anledninger fryktet for livet. Foto: FOTO: Paulsen/Gillberg

Padletur på Amazonas: Fantastiske opplevelser og et ublidt møte med pirater

Opplevelsene har vært mange på vår padletur nedover Amazonaselven. Vi har opplevd både kraftig uvær, sykdom, tyveri, utstyr som har gått i stykker, en guide som har funnet det for godt å overlate oss til oss selv i villmarken, skuddrama og bording av pirater.

AMAZONAS: Vår reise begynte i Puerto Francisco de Orellana (heretter bare kalt Orellana) i Ecuador der elven ennå ikke har fått navnet Amazonas, men går under navnet Rio Napo.

LES OGSÅ: – Fryktet for livet

Et herlig kaos

For å ikke foregripe historien fullstendig må vi begynne ved begynnelsen, og noe positivt.

Det som møtte oss da vi satte oss i vår nyinnkjøpte båt i Orellana var et storslått syn. Da vi rundet første sving bredte regnskogen seg ut på alle kanter og lå som et grønt belte mellom det gråblå elvevannet og den lyseblå himmelen. Fra elvebredden kunne vi høre tusen forskjellige lyder fra fugler og andre dyr, lyder vi etter hvert skulle bli ganske flinke til å skille mellom, men som der og da fremsto som det reneste kaos. Et herlig kaos, vel å merke.

I takt med solen

Guiden vi hadde leid i Orellana dro tilbake med buss allerede dag nummer to og forårsaket dermed at ekspedisjonen nesten havarerte før den hadde startet for alvor. Han forklarte oss at han måtte dra fordi han hadde et sykt barn hjemme, men vi mistenker at vi har blitt lurt.

Vi bestemte oss uansett for å fortsette på egen hånd og kom fort inn i en rytme som vi etter hvert lærte å like, der vi levde i takt med solen og kun trengte å konsentrerte oss om våre daglige gjøremål. Vi fant fort ut at sandbanker var ideelle å campe på, men har også prøvd å sove hjemme hos indianere langs elven. Dette har alltid vært hyggelig, og for oss er det interessant å få et innblikk i hvordan hverdagen deres er.

Ikke helt etter planen

Temaet for vår reise er å følge i kjølvannet til Francisco de Orellana som var den første som seilte ned Amazonaselven i hele sin lengde i 1541 og 1542. Det er kanskje for mye å forlange, men alt har, som vi har vært inne på, ikke gått helt etter planen.

Etter nesten tjue dager på Rio Napo hadde vi begge opplevd å være skikkelig dårlige med omgangssyke, noe som er spesielt kjedelig når man er om bord i en liten båt og ikke kan søke tilflukt fra solen. Hver gang vi stoppet over natten i en by opplevde vi også at utstyr vi lot ligge igjen i båten ble stjålet. Videre er listen over utstyr som har gått i stykker lang. Det åpenbart et tøft klima for alle og enhver.

Lunken boksmat

Vi begynte imidlertid å nærme oss stedet der Rio Napo renner ut i Amazonas. Rett før dette utløpet ligger det en by som også heter Francisco de Orellana (han er visst en populær fyr i disse områdene) og planen vår var å stoppe i denne byen og ta en hurtigbåt inn til byen Iquitos som ligger noen mil oppstrøms fra Francisco de Orellana, for å nyte noen dager med luksus i en storby.

Francisco de Orellana klarte imidlertid å lure oss. Vi kjørte rett forbi uten å se snurten av byen og kunne dermed se langt etter opphold i sivilisasjonen.


Vårt møte med Amazonaselven kom på den måten litt bråere enn det vi hadde tenkt oss og med slunkent matlager ble de påfølgende dagene ganske utrivelige. Heldigvis finnes det små byer og landsbyer med forholdsvis jevne mellomrom og det tok ikke lang tid før vi fikk kjøpt inn både mat og drikke.

Fra Norge hadde vi med oss en multifuel til å koke mat på. At denne sluttet å fungere var det imidlertid verre å gjøre noe med. Nytt kjøkken fikk vi ikke tak før vi kom til grensen mot Brasil, nærmere bestemt i Leticia, men er nøden stor smaker lunken hermetikkmat også ganske godt.

Naturen og livet på båten

Det er en egen opplevelse å drive lydløst med strømmen tidlig en morgen når disen ennå ligger som et lokk over vannet. Fra skogen hører vi fugler som synger og brøleaper som, ja, brøler. I vannflaten kommer det delfiner opp for å trekke luft mens vi gnir søvnen ut av øynene og nyter en kopp kaffe.

Livet på båten er til tider veldig idyllisk, men kan også bli litt monotont og kjedelig. Vi får tiden til å gå ved å spille sjakk, backgammon eller vår egen lille utgave av Trivial Pursuit og rett som det er blir vi avbrutt av et kraftig uvær som krever all vår oppmerksomhet. Regnvær i Oslo kan ikke sammenliknes med regnvær i Amazonas.

Nesten veltet

Vi har stoppet innom flere store byer på vår vei, blant annet Pevas i Peru der vi hilste på kunstneren Francisco Grippa.

På grensen mellom Peru, Colombia og Brasil ligger de tre byene Santa Rosa, Leticia og Tabatinga. Her var vi tre netter på luksushotell før ferden fortsatte videre inn i Brasil og byen Tefé der vi feiret nyttår.

Da vi kom inn i Brasil merket vi at regntiden var i anmarsj og uværene kom stadig oftere. Vi hadde opplevd regnvær på Rio Napo også, men ikke så kraftige som de vi opplevde nå. Det er mulig vi i tillegg begynte å bli litt overmodige og det var én gang det virkelig holdt på å gå galt. Vi kom oss dog inn til land i siste liten og kunne derfra trygt betrakte bølgene som nesten hadde veltet båten vår, mens vi satte opp teltet vårt som ly for det kraftige regnet.

To ubehagelige opplevelser

I tillegg til at uværene kom i stadig hyppigere grad var kriminaliteten også noe som økte etter at vi kom inn i Brasil. Vi merket fort at narkotikasmugling er «'big business» og et stort problem i området mellom Tefé og Manaus og på selveste julaften er vi ganske sikre på at det har blitt utløst et skudd mot båten vår uten at vi ennå har funnet et kulehull.

Videre har utstyret og båten vår blitt gjennomsøkt tre ganger på kort tid. To ganger av Policia Militar og én gang av en gjeng pirater. Alle gangene har det vært narkotika som har vært det de har sett etter.

Bordingen av pirater var direkte ubehagelig. De to vi oppfattet som ''sjefene'' satt med henholdsvis en pistol og et gevær de ikke akkurat gjorde noe tegn på å skjule
. De begynte å gå om bord i båten vår midt ute på elven, men tauet oss etter hvert inn til en sandbank for å kunne gå igjennom utstyret vårt i ro og fred.

De var helt spesifikke på at det kun var narkotika de var ute etter og lot kameraer, penger, mobiltelefoner og mye annet dyrt utstyr være etter at de hadde sett igjennom det. Vi følte oss likevel langt fra trygge og priset oss lykkelige over at vi hadde livene våre i behold da de startet motoren på båten sin og forsvant. De hadde da endevendt utstyret vårt, gått løs på båten vår med hammer og kniv og svømt under den på utkikk etter narkotika, tydelig frustrerte over å ikke finne noe.

Reisen fortsetter nedover elven

I begynnelsen hadde vi vanskelig for å tro at noen kunne ha skutt på oss eller mot oss, men etter episoden med piratene har vi mer og mer skjønt at det sannsynligvis var det som skjedde.

Tre ganger på denne turen har vi følt at livene våre har vært i fare og vi har derfor tatt den avgjørelsen at vi herved fortsetter vår reise med andre transportmidler. Vi føler det er for utrygt å padle og vil nå ta passasjerbåter videre mot Macapa og Atlanterhavskysten.

På en måte passer dette bra i forhold til temaet for vår tur siden også Francisco de Orellana byttet båt underveis på sin reise. Våre reise går dermed over i en ny fase, men ferden fortsetter likevel nedover Amazonaselven, gjennom fantastiske omgivelser på en storslått elv. Det skal bli deilig å ligge trygt i en hengekøye på en passasjerbåt og slippe å tenke på hvor vi skal slå opp teltet vårt for natten, om vi trenger å søke ly for et kommende regnvær eller hva vi skal spise til middag den dagen, selv akkurat dette enkle dag-til-dag-livet er noe vi også komme til å savne.
 

Følg Sølve og Joels ekspedisjon på bloggen deres theamazonadventure.wordpress.com

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere