RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Torsdag er det urpremière på «Trollbyen» - en historisk skildring av Oslo for 100 år siden. Forestillingen skal gå på hovedscenen til Oslo Nye Teater og Per Christian Ellefsen har en av rollene.
Torsdag er det urpremière på «Trollbyen» - en historisk skildring av Oslo for 100 år siden. Forestillingen skal gå på hovedscenen til Oslo Nye Teater og Per Christian Ellefsen har en av rollene. Foto: Foto: Trine Dahl-Johansen

Per Christian Ellefsen: – Mytene om Oslo har bleknet

Agnes Kittelsen, Per Christian Ellefsen og Kari-Ann Grønsund forteller Oslos egen historie i Trollbyen. Her kommer de ikke utenom overklasselivet i vest og østkantens skumle smug og skitne bakgater.

OSLO: Oslo Nye Teater slår på stortromma når de setter opp fortellingen om en side av Oslo mange kanskje ikke kjenner. «Trollbyen» er basert på Karsten Alnæs’ roman med samme navn og har 24 skuespillere på scenen, som foretar 200 kostymeskift. Arthur Johansen har dramatisert romanen for scenen.

KLIKK HER FOR Å SE BILDER FRA TROLLBYEN

Historieløs ungdom

Handlingen skildrer det skremmende møtet sørlendingen Anna (Agnes Kittelsen) har med storbyen Kristiania. Samtidig er dette fortellingen om hvordan hovedstaden vår var for 100 år siden.

– Dette er noe som alle Osloborgere må få med seg! sier Adil Kahn engasjert.

Han spiller en hardbarka sosialist fra Grünerløkka, som sammen med de fleste menn i hovedstaden faller for den vakre Anna.

– Dagens ungdom er historieløse og vet bare hva som skjer på facebook. Men historien vår er viktig, for den sier noe om hvor vi er fra. Vi må vite at vi har hatt det tøft her i byen, men at ting har forandret seg. Dette er bare 100 år siden. Det er ikke lang tid og vi går i disse gatene i dag også, sier han.

Selv elsker han denne byen og har lært mye om Oslos historie under forberedelsene.

DELTA I KONKURRANSEN OG VINN BILLETTER TIL TROLLBYEN

Byen vi bor i

Kari-Ann Grønsund føler også at hun har lært mye om byen hun kjenner så godt.

– Her får man en bit av Oslo som folk ikke er så klar over. Dette handler om byen vi bor i. Vi som skuespillere har også lært mye når vi har forberedt oss. Blant annet i samarbeidet vi har hatt med bymuseet og byvandringene Karsten Alnæs har tatt oss med på.

Mann på rot

Hun spiller overklassefruen Wahlstrøm og har selv foretatt et kvantesprang når det gjelder klassereise.

– Jeg er født på Løkka, men nå bor jeg på Frogner, i et hus som Wahlstrøms hadde. På Løkka bodde vi seks personer på 48 kvadratmeter og hadde mann på rot i et rom. Den gangen var det utenkelig å gå over elva for å finne seg en kjæreste. Det er ikke så lenge siden vi hadde et så markant klasseskille. Krigen gjorde slutt på det, forteller hun.

Hun kan lett forestille seg hvordan livet som fruen i huset var, men har vært nødt til å kvitte seg med empatien.

– Det var en grusom bruk av tjenestefolket! Guttene skulle få tømme saftene og man ofret tjenestepikene. Dersom de ble gravide, var det rett ut på gaten. Det kom enormt med innflyttere og det var ikke jobber, så det var mye fattigdom.

Mytene har bleknet

Per Christian Ellefsen spiller Pinten, historiefortelleren i stykket. Han kjenner igjen mye av historien om det å komme til byen.

– Jeg er født i 1954 og er fra en familie som har bodd i Oslo i generasjoner. Jeg har selv tatt imot dem som kom fra landet og det var sikkert ikke lett for dem. De måtte lære seg kodene og man mobbet de med dialekter. Likevel var nok den første opplevelsen av å komme til Oslo stor for mange. Jeg ser det fortsatt i dag; familier gående oppover Karl Johan som skal oppleve hovedstaden for første gang, sier han og legger til;

– Mytene om byen har nok bleknet i det fine og moderne. Vi snakker ikke så mye om det i dag, men den gangen var det ikke TV og radio som underholdt befolkningen, men det gikk historier hele tiden. Om skrømt, mennesker som hadde overnaturlige evner, makten under jorden og hva som skjer under Akersberget. Mange levde et skjult liv og det er det folk som gjør i dag også. «Trollbyen» handler om en tid da man så vidt hadde fått elektrisitet i Kristiania. På Grefsen, hvor jeg bor, var det bare sletter med kuer.

Elsker rolletolkningen

Karsten Alnæs forteller at det er veldig rart å se boken sin som teaterforestilling.

– Det har blitt noe helt annet enn boka. Noen personer er borte og handlingen og tematikken er kokt ned, men det gjør ingenting. Rollefiguren Pinten er for eksempel en tatergutt i romanen. I forestillingen er alt forandret, men jeg elsker rolletolkningen Per Christian Ellefsen gjør, smiler han.

Løgn og virkelighet

Forskjellen mellom østkanten og vestkanten var tydelig synlig i selve byrommet på begynnelsen av 1900-tallet. På vestkanten var gatene bredere, og mange av gårdene hadde tårn med spir, balkonger, forhager og rik fasadedekor. Bak fasadene var forskjellene kanskje enda større. På østkanten var det langt mer trangbodd, barnedødeligheten var høyere, det samme gjaldt forekomsten av tuberkulose og andre sykdommer, og behovet for sosial støtte og utbredelsen av kriminalitet.

Alnæs har blandet sammen sannhet, løgn, dikt og virkelighet. Noe av det som virker mest usannsynlig i historien er godt dokumentert i virkeligheten.

– Det er fortsatt skille mellom øst og vest i byen, men ikke på samme måten. Den gangen tjente en arbeider i øst 50 kroner måneden, mens en som bodde på Frogner tjente 400 kroner i måneden.

Lokker

Forfatteren har hatt et ønske om å også få fram Oslo-vitaliteten, Oslo-fleipen med en seriøs undertone og den røffe humoren. Mye av identiteten fra den gangen har byen fortsatt, mener Alnæs. I tillegg er byen fortsatt forlokkende.

– Oslo-gemyttet, tvetydigheten, kan være vanskelig å få tak i. Oslo er som en dame man ikke får helt tak på og det er det som er sjarmerende med byen.

DELTA I KONKURRANSEN OG VINN BILLETTER TIL «TROLLBYEN»

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere