RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Leder for etterforskning, Arne Kristian Solbakken, leder for ransgruppen Tor Erik Hoøen og politiadvokat Svein Bakkevig tar kampen mot ranere på strak arm.
Leder for etterforskning, Arne Kristian Solbakken, leder for ransgruppen Tor Erik Hoøen og politiadvokat Svein Bakkevig tar kampen mot ranere på strak arm. Foto: Foto: Camilla Svendsen

Politiet strammer grepet om ranerne

Det er lenge siden ranstallene har vært så lave. Pågripelser og dommer, etter økt innsats får tallene ned, mener politiet.

GRØNLAND: I Oslo var det 61 ran i januar, 54 i februar og 71 i mars. Det er fem år siden tallene var så lave.

Politiet har pågrepet flere personer. I tillegg ble barneranerne som herjet i fjor høst dømt for ugjerningene i tingretten tidligere i år.

Dommen i den så kalte barneranssaken tidligere i år, der 15 unge menn ble dømt for grove ran, viste at langvarig innsats gir resultater. Politiet ser på dommen som viktig.

– Noen av de mest aktive ranerne fra Groruddalen satt på tiltalebenken. Vi fikk dem ut av spill. Det er helt klart at store saker og dommer får en preventiv effekt, sier politiadvokat Svein Bakkevig.

LES OGSÅ: Ble tatt på fersken da de overfalt og ranet kvinne

Ny ransgruppe

Grønland politistasjon har en oppklaringsprosent på 29 prosent hittil i år.

I fjor  fikk Oslo-politiet penger til å opprette en egen ransgruppe. Høst 2013 ble 18 politimenn og politikvinner håndplukket til denne gruppa. De har skaffet seg god kunnskap om hvor personran foregår og hvem det er som står bak. I tillegg har de spesialisert seg på etterforskningen av slike ran.

– Det er gjerne i sentrumsgatene ranene skjer. De fleste ofrene er menn og utbyttet er i hovedsak mobiltelefoner, sier leder av ransgruppen, Tor Erik Hoøen.

LES EN RANERS EGEN FORKLARING HER

Ranene skjer i helger, og gjerne om natten, når folk er ute og fester. Ofte er ofrene beruset.

– Det er ingen tips og råd for å unngå ran. Men man bør tenke over at man ikke bør gå alene, og over eget alkoholinntaket, sier leder for etterforskning på Grønland politistasjon, Arne Kristian Solbakken.

– Og så bør man ikke flashe penger eller mobil, legger politiadvokat Bakkevig til.

Arbeidsledige

De aller fleste ranerne er unge menn.

– Hovedtyngden er mellom 15 og 25 år, men det er et bredt aldersspekter. De fleste er norske statsborgere, sier Hoøen.

– Etter min erfaring er de arbeidsløse. Jeg kan ikke huske å ha hatt en ranssak der raneren var i arbeid. Ofte er det en impulshandling fordi de vil ha penger, sier Bakkevig.

Pengene skal gjerne brukes til taxi hjem, en fest med gutta eller narkotika.'

LES OGSÅ: Fire unge menn slo ned og ranet 15 personer

Utstrakt bruk av varetekt, straksetterforskning og kunnskap har gjort at politiet tar ranerne, og får dem dømt.

Ransgruppen har lagt omfattende arbeid i å få bukt med personran på åpen gate.

– I tillegg har ordenspatruljene fått opplæring i straksetterforskning ved et ran. Det er viktig når sporene er ferske, sier Hoøen.

Han forteller også at det er viktig å få snakket med offeret i løpet av den første timen etter at ranet har skjedd.

– Detaljinformasjonen forsvinner i løpet av den første timen. Det er også derfor det er så viktig å varsle politiet med en gang man har vært utsatt for ran. Da er det større sjanse for å finne raneren, sier Hoøen.

Ett års fengsel for knivran

Politiet vil slå hardt ned på ran. Bakkevig påpeker at det er viktig å få ranere i varetekt, og gjerne holde dem der til rettssaken kommer opp. På den måten blir de satt ut av spill.

– De innser gjerne ikke alvoret før vi sitter i tingretten og får dem varetektsfengslet, sier Bakkevig.

Han forteller også at en dom fra Høyesterett i fjor har hatt god signaleffekt.

– En mann ble dømt til ett år for et knivran. Dermed er det lagt et grunnlag, og man skal ikke gå under den straffen. Jeg har brukt denne dommen som eksempel i tingretten flere ganger.

– Det er kjempeviktig å få en dom. Det viser ranerne at det er konsekvenser og den sender et signal ut til ransmiljøet om at dette er uakseptabelt, sier Solbakken.

Oslo blir tryggere

Gjentakelsesfaren er ikke så stor etter en raner har sonet en dom. Men det er først når dommen kommer at alvoret virkelig synker inn. Blir ikke ranerne tatt, raner de gjene igjen.

– Det er også derfor at det er viktig å melde i fra med en gang. Får ikke raneren med seg et godt utbytte under første ran, går han gjerne videre til neste person samme kveld, forklarer Hoøen.

De tre politimennene mener selv at de er på vei i riktig retning. Selv om man neppe vil fjerne personran helt i Oslo, så mener de at summen av det intense arbeidet er med på å både forebygge, forhindre og presse antall ran ned.

– Det er med på å gjøre byen trygg, sier Solbakken.

LES OGSÅ: Lommetyvene skyr ikke landegrenser

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere