RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Trygve Mathiesen har skrevet historien om punk i Norge.
Trygve Mathiesen har skrevet historien om punk i Norge.

Punkhistorie fra Sagene

Med boka "Tre grep og sannheten" har Trygve Mathiesen ført norsk punks historie i pennen. For forfatteren selv, begynte eventyret på Sagene.

SAGENE: Nå som jeg har blitt eldre, ser jeg at punken har hatt større innflytelse på dagens ungdomskultur enn jeg hadde trodd, forteller forfatteren av årets kanskje mest motkulturelt korrekte julegave.

Over 300 sider forteller han om punk i Norge fra begynnelsen i 1977 til postpunken avløste rundt 1980.

Taktløst

I Norge markeres punkens inntog med Left Overs konsert på Sagene i 1977. Mathiesen var 15 år da han, som mange andre, virkelig ble grepet av genren.

Da vi kom til Sagene den kvelden ble vi møtt av et band som spilte Jimi Hendrix-covre. Så kommer Left Overs brakende inn på scenen. De kunne ikke spille og de hadde lært bassisten noen av sangene på vei til konserten. Alle spilte på hver sin låt, og det var vanskelig å følge med fordi takten skiftet hele tiden. Likevel skapte de en attitude som var helt annerledes, forteller Mathiesen.

Konserten ble startskuddet for en bevegelse som skulle vare i tre år, og legge grunnlaget for videre utvikling av norsk rock.

Identitet

I boka analyserer forfatteren også forholdene som ga punken fotfeste i Norge.

Identitet var helt essensielt. Bandene var ikke så gode, men energien og hvordan de så ut, gjorde at man følte en tilhørighet, forteller Mathiesen.

Både amerikanske og britiske band bidro til å definere punkbegrepet. I Norge mener Mathiesen man først og fremst har fulgt briter som Sex Pistols og the Clash.

Unge mennesker så at man kunne spille i rockeband uten å være høyskoleutdannet. Musikkstilene som regjerte før punken kom var jazz og danseband. Samtidig spilte en del progrockband utrolig avansert musikk. Vanlig ungdom hadde ikke forutsetninger for å følge med, forteller Mathiesen.

Mot systemet

Samtidig var punken en respons på troen ideologien bak den norske velferdsstaten.

Det var mye vi tok avstand fra. På midten av 70-tallet opplevde man at sosialdemokratiet ikke lyktes i å skape autonome individer. Vi så at vi måtte bryte ut av systemet og stille oss på siden av det. Vi utfordret konvensjonene på en måte som muliggjorde større mangfold, forteller Mathiesen.

I dag har mangfoldet og kontroversene som fulgte med punken glidd over i det normale. Det Mathiesen nå identifiserer som punk, er noe litt annet.

Utover på 80-tallet ble punken gradvis spist opp av venstresiden. Vi tok avstand fra SV og AKP i vår tid, men punk på for eksempel Blitz i dag, handler mye om å være politisk korrekt. I dag videreføres punken av steder som Mono, Last Train og Elm Street. Selv om klesstilen der ikke er så kontroversiell opplever jeg at det er ungdommer som jobber på egne premisser. Det er ikke et politisk prosjekt, forteller Mathiesen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere