RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Redd Kongshavn!

All containertrafikk skal over til Sjursøya og i den sammenheng vil myndighetene nå knuse Kongshavn med en vei for transport av containere. Her er natur- og kulturminner å ta vare på, nå må vi sloss for at Ekeberg skal få beholde dem.

Containertrafikken har skapt store problemer med støy, trafikk og beslaglagt store arealer på Bekkelaget i mange år. Den gang det var virkelig stor luftforurensning i Oslo, var det på grunn av utallige utslipp fra stor og liten kullfyrt industri og fra boliger med kull- og vedfyring som slapp ut voldsomme mengder med røyk.

Vi bor på en del av jordkloden der vestavind er den herskende vindretningen. Røyk og all forurensning blåste stort sett fra vest om øst. Det er ikke å undres over at vest ble "vestkanten" og øst ble "østkanten". Men det er underlig at folk på vestkanten lever opptil ti år lenger enn folk fra østkanten. En må også undre seg over at tradisjonen med å skyve all "dritt" over på østkanten fremdeles eksisterer. Bare et eksempel er dumpingen av giftslam ved Malmøykalven. Vestkanten hadde aldri fått dumpet noe tilsvarende ved Bygdøy eller Snarøya. All containertrafikk er skjøvet østover og etter hvert skal Sjursøya ha denne trafikken, mens vestkanten slipper.

Containerhavn

Utenfor idylliske Kongshavn er det fylt opp enorme arealer slik at navnet Kongshavn er helt misvisende. Det siste forslag er at de store utenlandsfergene skal ha terminal ved Kongshavn med hva det betyr av store områder med oppstillingsplasser for biler. Statens vegvesen skal bygge en ny vei for trafikken av containere til og fra Sjursøya. Så i tillegg til en vanvittig utfylling er det mulig at kulturområdet Kongshavn eller en grov skalk av Ekebergåsen må ofres.

Kulturminner

"Norsk institutt for kulturminneforskning" (NIKU) har foretatt en bygningsteknisk og kulturhistorisk vurdering av Kongshavn. Jeg siterer i forkortet form fra utredningen datert 21.september 2004:

Slik det er blitt påpekt i flere sammenhenger, er Ekebergskråningen del av et landskapsområde med kulturminner som går svært langt tilbake i tid. Også i Kongshavn har det lenge vært aktivitet. Med Sjursøya og Bleikøya utenfor var stedet en god havn. Godt mulig var det ved Kongshavn at Håkon Håkonsson la til i 1240, da han gikk opp "ved Eikabergstøa sør for Trælaborg". Ifølge tradisjonen skal imidlertid stedet ha fått sitt navn da Christian II la sin flåte der i 1531 i forbindelse med en beleiring av Akershus festning.

Fra husene på kart hos Byantikvaren fra 1774, går det en sti i søkket der Karlsborgveien ligger i dag, over åsen og ned til alunfabrikken som lå ved utløpet av Loelva.

Kildevann

Opprinnelig har bebyggelsen ligget noen få meter fra strandkanten. Det er nærliggende å sette den eldste bebyggelsen i Kongshavn i forbindelse med fjordfisket, på samme måte som det fredete anlegget på Bleikøya, der våningshuset er datert fra cirka 1750. Fra 1798 er det opplysning om en fisker som bosetter seg i Kongshavn. Alt fra siste del av 1700-tallet skal det imidlertid også ha vært et bevertningssted med oppkomme for kildevann. Oppkommet er blitt koblet til en hule i skrenten rett sør for Mosseveien 69, som er det gamle Kongshavnhuset. Det er ikke blitt fastslått at det virkelig er en kilde her. Også alderen på hulen er uviss, men den kan være resultat av fyrsetting. Det er dermed mulighet for at det dreier seg om et tidlig søk etter malm.

Verneverdig

På Kongshavn var det revyteater fram til cirka 1940. Deler av bygningen kan ha vært boligen som fiskeren lot oppføre etter at han festet tomten i 1798. I 1823 ble eiendommen solgt til en traktør som brukte bygningen til vertshus. På 1890-tallet ble stedet solgt. I tillegg til den opprinnelige bygningen ble det bygget en restaurant noe lenger sør og det ble badeanlegg ved strandkanten. Til sammen utgjorde anlegget det kjente Kongshavn Bad & Restaurant. Anlegget var i bruk til cirka 1940. I skråningen mot sør er det enkelte støpte fundamenter som synes å ha hatt sammenheng med anlegget. Hulen har tidligere vært stengt med en dør. Den omfattende oppussingen har gjort at bygningens antikvariske verdi er liten. Som del av det samlete bygningsmiljøet i Kongshavn har den likevel en betydning.

Naboeiendommens to hus i Mosseveien 61 og 65, var planlagt revet i 1980-årene. Bygningene ble overtatt av husokkupanter. Byantikvaren engasjerte seg i saken og mente at bebyggelsen var verneverdig. Senere ble de aktuelle bygninger overtatt av regulære beboere på festet tomt.

Bebyggelsen som helhet

Bebyggelsens antikvariske verdi varierer. Det er mulig at det inngår rester av en bygning fra 1700-tallet i grunnmuren til bolighuset i Mosseveien 69, men for øvrig er alle spor slettet der. Størst verdi har bolighuset 65C og D, som stadig representerer en relativt autentisk del av bebyggelsen i området fra tidlig 1800-tall. I annen sammenheng har Byantikvaren erklært bebyggelsen som verneverdig. Atskillig antikvarisk interesse er dessuten knyttet til hulen i skrenten sør for Mosseveien 69, der det kan være en tidlig gruvegang. Om det er slik, vil også hulen utvilsomt ha stor antikvarisk verdi.

Gjennomgående har bebyggelsen på eiendommene Mosseveien 61, 65 og 69 dessuten atskillig miljøverdi i form av en sjarmerende gruppe bygninger. Som del av et noe større miljø har de samme bygningene i tillegg en betydelig kulturhistorisk verdi.

Viktig her er bygningenes oppgave som historiefortellende elementer. Det er den lille stripen av bygninger mellom jernbanen og Mosseveien ved Kongshavn som gjør at Ekebergskråningens opprinnelige avslutning og overgang til fjorden stadig er leselig i dette området. I tillegg gir bygningene en viktig historisk forbindelse både til den gamle bebyggelsen på øyene utenfor og til den noe senere sveitserstilbebyggelse langs Karlsborgveien på den andre siden av Mosseveien.

Bebyggelsen på sørsiden av Karlsborgveien består av enkelte godt bevarte trevillaer fra tida omkring 1900. Disse ble regulert til spesialområde med formål bevaring i 1985, etter ønske fra Byantikvaren i Oslo. I annen sammenheng har Byantikvaren foreslått at også bebyggelsen i Kongshavn blir trukket inn som en del av det vernete område.

Plantelivet

Botaniske undersøkelser og verdivurdering av plantelivet i nedre del av Ekebergskråningen er gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Jeg gjengir noe av rapporten i forkortet form:

Den vest-sørvestvendte Ekebergskråningen, Oslo kommune, har et svært rikt planteliv som er vurdert som nasjonalt verdifullt. Her er store botaniske verdier, med blant annet gode forekomster av mange sjeldne tørrbakkurter samt nasjonalt sett et ekstremt høyt antall busker og trær, totalt 78 ulike arter busker og trær et mangfold av lignoser man ellers må ned til Middelhavet for å finne. I forbindelse med planer om utvidelse av Mosseveien er områdene opp til 35 meter over havet kartlagt spesielt og botaniske konsekvenser av den planlagte utvidelsen vurdert.

Vegetasjon

De verdifulle områdene er de sterkt soleksponerte og sørvestvendte bergene ovenfor stupene. Vegetasjonen består av en mosaikk av bergflatevegetasjon, kalktørreng og krattvegetasjon med noe lavvokste trær av blant annet furu, rogn og ask.

Ved siden av Bragernesåsen i Drammen er Ekebergskråningen som helhet trolig Norges mest verdifulle lokalitet for sørøstlig varmekjær kratt og bergflatevegetasjon med generelt stort artsmangfold, forekomster av mange rødlistete arter og med et nasjonalt ekstremt høyt mangfold av busker og trær (78 ulike i hele skråningen). Dette er et høyt mangfold også i nordeuropeisk sammenheng. En fjerning av områdene under 35 meter over havet ville være svært uheldig for områdets botaniske verdi og frarådes sterkt. Grovt sett består Ekebergåsen av næringsfattig grunnfjell, men her, akkurat i forkastningssonen mot de kalkrike kambrium-siluriske bergartene ligger det flekkvis igjen godt stekte flekker med kalkberg. Artene som vokser i skråningen er derfor en blanding av tørketålende og varmeelskende arter som er typisk for sure bergarter.

Flora

Innen den nedre, smale stripa som er undersøkt, ble det funnet 144 ulike karplanter. Det er forekomster av rødlistearter, nasjonale ansvarsarter og regionale ansvarsarter. Nord for Sjømannsskolen er det funnet foltknoppurt. Denne arten er funnet forvillet kun en gang tidligere i Norge.

Samlet vurdering

NINA-rapporten, som er ført i pennen av Anders Often og Jan Wesenberg, konkluderer med at : "De nåværende veier, bebyggelse, toglinjer og havneanlegg har allerede skåret seg ganske langt inn i Ekebergskrenten på flere steder. Et ytterligere inngrep i dette området frarådes sterkt".

Naturvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeider en verneplan for de fjordnære områder og Bystyret i Oslo har vedtatt at det skal utarbeides en reguleringsplan for Ekebergområdet. Det er kanskje slik at Statens vegvesen forter seg å ødelegge før andre får tid til å foreta noen verning?

Hvorledes er det med folk flest, eller lokalpolitikerne, vil de heve røsten til forsvar for natur- og kulturminner ved Kongshavn?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere