RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Rita Nilsen begynte å drikke som tiåring, men har vært rusfri de siste tolv årene.
Rita Nilsen begynte å drikke som tiåring, men har vært rusfri de siste tolv årene.

Retretten- veien tilbake

Rita Nilsen, ildsjelen bak Retretten, vet at det er pyton å ikke kunne ruse seg når man har det dårlig. De siste åtte årene har hun viet all sin tid til å hjelpe tidligere rusmisbrukere

GRØNLAND: Er jeg kommet til himmelriket? undrer kvinnen som har tatt turen til Retretten for første gang.

Mens frivillige Mona stikker nåler i ørene hennes, brer den beroligende musikken seg i rommet.

Åpent hus

Himmelriket er egentlig lokalene til et samlingssted for tidligere rusavhengige og deres pårørende i Grønlandsleiret 39. Her kan de få gratis NADA (National Acupuncture Detoxification Association) akupunktur for uro og plager, snakke ut om sine frustrasjoner og få hjelp til å ta kontakt med det offentlige støtteapparatet.

Den ideelle stiftelsen er et rusfritt møtested hvor man kan komme uten timebestilling, det er ingen journalføring og tilbudet er gratis.

Retretten startet offisielt opp for seks år siden. Det har utviklet seg fra å være en time i uka til å nå ha åpne dører fem ganger i uka fra 10 til 15.30. I tillegg er 6 frivillige fra Retretten to ganger i uka på besøk i fengselet hvor de gir akupunktur.I fjor hadde vi 1 100 besøkende, 600 veiledningssamtaler i tillegg til over 1 000 telefoner og mail, forteller Rita Nilsen, grunnlegger av stiftelsen.

Ruset seg som tiåring

Selv kjenner hun så altfor godt til de problemene et rusmisbruk fører med deg. Hun begynte å drikke da hun var ti år gammel, og sniffet og røyket hasj da hun var tretten.

Jeg vokste opp hos mine besteforeldre i Oslo sentrum og hadde Karl Johan som lekegrind, forteller kvinnen som var en av Oslos første registrerte gatebarn.

Jeg var ikke i noe spesielt miljø, men satt i parken sammen med annen ungdom som ikke hadde noen spesiell tilhørighet og eldre alkoholikere. Jeg var ikke noe særlig på skolen etter femte klasse, forteller hun.

Pause fra rusen

Da hun var tretten år ble hun kastet ut hjemmefra.

Jeg bodde litt rundt omkring og fikk tak i penger til et telt. Da bodde jeg på Ekeberg Camping.

Fra hun var femten til hun ble tjue, bodde Nilsen sammen med sin daværende samboer og familien hans. I denne perioden holdt hun seg helt rusfri.

At jeg fikk de åra med pause, gjorde nok at jeg ikke ble tung narkoman. Da det ble slutt med ham, var det tut og kjør igjen. Mens jeg var på jobb hold jeg alt i sjakk og drakk ikke, men med en gang jeg hadde en dag fri var det fullt kjør. Man bor på puben og vanker hjemme, forteller hun.

Tøffe tak

I 1988 fikk 45-åringen sitt første nervesammenbrudd.

Alt klikka. Jeg hadde en lederstilling og oppgavene stod ikke helt i stil til hva jeg hadde ressurser til. Jeg ble innlagt på Lovisenberg for selvmordforsøk, og fikk senere tilbud om attføring.

I 1995 fullførte Nilsen sin grunnskole og videregående utdanning. Med frykten for tvangsbegjæringer på grunn av et kommunalt lån hengende over seg, var veien kort til nye sammenbrudd og selvmordsforsøk.

Da jeg ble uføretrygdet tenkte jeg at nå er jeg ferdig, leiligheten min kommer til å tvangsselges. Da holdt jeg meg selv i blackout i to måneder, forteller hun.

Endelig hjelp

Redningen kom da Petter, en tørrlagt alkoholiker, kjørte henne til en avrusningsklinikk.

Jeg fikk være det i tre måneder. Etter at jeg kom ut holdt jeg på å få tilbakefall, da en som eide en behandlingsklinikk tilbød meg en plass hos dem uten kostnader. Jeg var uføretrygdet og uten noen medisinsk diagnose som gav meg rett til innleggelse noe sted. Jeg hadde aldri hatt midler til å betale for en plass selv.

På behandlingsklinikken fikk hun hjelp til å bearbeide sin tøffe oppvekst.

Jeg var traumatisert på enkelte områder. Jeg takler ikke nærhet, og har ikke kodene inne for omgang med venninner slik som andre har. Det ble lettere å søke til det motsatte kjønn for der var det ikke så mye forpliktelser. Jeg har nok såra og skuffa noen på veien. Jeg var en følelsesmessig analfabet som bare hadde to følelser da jeg kom til behandling; kult og kjipt, sier hun ettertenksomt.

Snakke med likesinnede

Etter oppholdet på behandlingsklinikken hadde hun igjen 25 000 i billighetserstattning for tapt barndom og skolegang, i tillegg til et honarar for å skrive bok.

For pengene hun tjente tok hun eksamen i grunnmedisin og utdanning innen soneterapi og akupunktur. Etter fullført yrkesutdanning startet hun å gi behandling til folk som slet med senabstinenser. Snart var Retretten er realitet.

I dag er det tolv frivillige og en fast ansatt som jobber på senteret i tillegg til Rita Nilsen. Alle har kurs i NADA-protokollen og kan dermed utføre akupunktur-behandlinger.

Dette er en ren brukerorganisasjon som kun er et supplement til et behandlingstilbud. De fleste av oss som har rusa oss har traumer enten fra tida i rusmiljøet eller fra tidligere faser av livet. Her kan de komme og snakke med likesinnede i et rusfritt miljø, forteller Nilsen.

Rusfri i 12 år

Rita Nilsen har nå vært rusfri i 12 år. 365 dager i året, fra 8 til 22 er 45-åringen tilgjengelig for alle som trenger en vennlig sjel å snakke med.

Det er en takknemlig jobb. Når jeg kan hjelpe andre føles ikke erfaringene mine så tunge å bære. Jeg vet hva det vil si å være redd og maktesløs. Jeg tror at siden vi vet hvilken smerte det er å bli rusfri kan vi også si «Hold ut, det vil bli bedre. Men aksepter at det tar tid.» Ting blir straks lettere når man vet at det er helt vanlig og at så å si alle har hatt det sånn i en periode.Det er pyton å ikke kunne ruse seg når du har det dårlig. Det eneste jeg kan bidra med er å støtte dem på veien ut,. resten må de gjøre selv .

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere