RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ruinene skal reddes

Oslo er en middelalderby, men sporene fra fortida forfaller. Nå er det satt av ekstra midler til rehabilitering og skjøtsel av ruinområdene i Minneparken.

GAMLEBYEN: Ruiner er teknisk utfordrende å ta vare på, men vi samarbeider godt og har samme mål, sier avdelingsleder hos Byantikvaren, Morten Stige. Samarbeidet han snakker om er det mellom Byantikvaren, Kultur- og idrettsetaten og Riksantikvaren. Målet er å bevare så mye som mulig av Middelalder-Oslo.
Vi har også veldig god støtte fra Interesseforeningen for Oslos Middelalder, som er en iherdig pådriver for vedlikeholdet, legger Stige til.

I bakevja

Vi sitter på gravplata og ser mot kirke- og klosterruinene. Stige gir en rask oversikt over restene av Oslo middelalderby. Området er todelt og består delvis av et kongelig senter med Middelalderparken på Sørenga, med Mariakirken, Kongsgården og Vannspeilet. Den andre halvparten består av et kirkelig senter med St. Halvardskirken, Ladegården, Olavsklosteret og Korskirken. I tillegg er Clemenskirkens ruiner en del av området.
Det at området er oppsplittet og delvis atskilt er en av årsakene til at vedlikeholdet har vært av varierende kvalitet.
Kommunen har gjort en kjempejobb med restaurering og tilgjengelighet av Middelalderparken. Vi har fått Øyafestivalen dit, og all oppmerksomheten har vært positiv. Dessverre har Minneparken kommet litt i bakevja i forhold til Middelalderparken, sier Stige. Men nå har altså Kultur- og idrettsetaten satt av ekstra midler for å gi Minneparken et løft.
Hva skal disse midlene brukes til?

Først og fremst dreier det seg om arbeidskraft. Det er satt av midler til klipping av gress, luking av ugress, rask fjerning av tagging og opprydding av steiner, forklarer avdelingslederen.
Biter av murene har rett og slett falt av, og det er mye løs stein i Minneparken. Denne steinen sorteres, ved at ny stein fjernes, mens det som er igjen av opprinnelige steinen mures på plass.

Bedre tilgang

Prosessen med å sikre restene fra Middelalderen er lang. Første trinn er å få skjøtselen opp på hele området, forteller Stige. I andre trinn har bystyret innvilget 250.000 kroner generelt til ruiner. Disse midlene skal blant annet brukes til å bedre tilgjengeligheten, noe som innebærer flere benker og forbedret tilgang for handikappede. I tillegg inkluderer visjonene om å styrke middelalderopplevelsene i byen en hyggeligere og mer direkte vei mellom det kongelige sentrum og det kirkelige sentrum.
Olavsklosteret er først på lista, og her står kommunen overfor et stort mur- og rehabiliteringsarbeid.

Fjerner sementreparasjoner

Stige forklarer at murverket består av teglstein og naturstein, og at kalkmørtler er brukt til muringa. På 1900-tallet hadde man stor tro på sement, og brukte dette til å reparere muren. Nå viser det seg at denne ikke slipper ut fuktighet, og dermed ikke er ideelt i rehabiliteringsarbeidet.
Så de trodde på sement litt sånn som klesprodusenter trodde på polyester altså?
Ja! utbryter Stige ivrig. Bruk det bildet der! Det er et glimrende bilde.
Sementreparasjonene fra 1900-tallet skal erstattes med kalkmørtel. Dessuten må murkroningene forbedres over hele området.

Positiv til utbygging

Vi ønsker at det er noen som jobber her fast og får litt eierskap til ruinene, sier Stige og forteller om erfaringene fra Hovedøya.
Der ligger man et skritt foran det vi gjør her. De har for eksempel hatt en oppsynsmann. Og man har jo også hatt sauer beitende der om sommeren, uten at vi har planer om det her inne i byen.
Med Bjørvika-utbyggingen får parken mange nye naboer i tida framover. Avdelingslederen hos Byantikvaren tror den enorme utviklinga i bydelen er positiv også for Minneparken.
Vi regner med at det blir flere som bruker den. Det er positivt at mange mennesker tar området i bruk. Vi må bare restituere så området tåler den økende trafikken, sier han.
Allerede nå er Minneparken flittig benyttet av Gamlebyen skole, som bruker den som lekeplass. Stige ser på skolen som en god nabo og ressurs for å ta vare på ruinene.
Det gjelder å finne en måte å bruke de delene av ruinene som tåler det og respektere de som ikke gjør det, sier han.
Samtidig er Stige redd for virkningen av utbyggingen i Bjørvika. Han frykter at barrieren mot sjøen kan bli for voldsom i det historiske distriktet.
Feiringen av at containerne forsvinner dempes av at nybyggene er så høye og prangende, sukker han.
Vi har sporene av Middelalderen midt i Oslo, og det gjør det lett å oppleve tidsdybden av byen, presiserer Stige videre. Han forklarer hvordan Christian IV flyttet byen vestover til Christiania i 1624, og at det opprinnelige Oslo dermed sto ubrukt i lengre tid. Det meste av det som er igjen er ruiner, men det finnes også noen hvelvrom under Bispegården, kjellerne under Ladegården og noen andre hvelvkjellere.
Det at vi har så lite igjen fra Middelalderen i Oslo, gjør at vi tar vare på disse ruinene er desto viktigere, avslutter Morten Stige.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere