RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 
  Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: HEGE BJØRNSDATTER BRAATEN

Rusfeltet trenger et løft

Den siste uken har ruspolitikk fått mye fokus i norske medier. Mange vil nok mene at det er på tide. Det som imidlertid er gledelig er at både i Regjeringens rusutvalgs (Stoltenbergutvalget) rapport og i rusmeldingen fra bystyret som kom denne uken tydeliggjøres ansvar og utfordringer innen rusfeltet i langt større grad enn hva som har blitt gjort tidligere.

Det er ingen hemmelighet at kanskje spesielt de tyngste rusavhengige har vært en pariakaste både i norsk helsevesen og i politikken. Denne gruppen har lite gjennomslagskraft i mediene på egenhånd, og det har vært få som har ønsket å tale deres sak. De siste årene har man imidlertid sett en gradvis økning i antall medieoppslag som dreier seg om rus og rusavhengige, og sakene har også dreiet i en retning der de rusavhengige selv blir hørt. Mot tidligere da det i stor grad dreide det seg om «vanlige» folks reaksjoner på alt rusavhengiges gjøren og laden.

Les også: Jubler over heroinutdeling

Den menneskeliggjøringen vi har vært vitne til de siste årene, er trolig en av de bakenforliggende årsak til at politikerne nå kommer ruslende etter både brukerorganisasjoner og lavterskeltilbud, som i en årrekke har etterlyst bedre og mer verdig tilbud til rusavhengige. Og ikke minst langt flere ressurser til rusfeltet.

I forrige uke kom altså rapporten fra Stoltenbergutvalget. Den går langt i å foreslå en langt mer liberal ruspolitikk enn det Norge har hatt tradisjon for. Kanskje er det nettopp det vi trenger for å hjelpe både de tyngste brukerne og de mange hundre tusen andre som er berørt av rusproblematikken, enten som brukere eller pårørende.

Dette handler om mennesker som i altfor mange år har lidd i stillhet. Mange har heller ikke klart kampen, de har ikke hatt tid til å vente på verken utvalg, rusmeldinger, prøveprosjekter eller politiske vedtak. Mange har mistet livet underveis. Enten som følge av overdoser, alkoholforgiftning eller andre skader som følge av langvarig rusbruk.

Disse menneskenes minne fortjener i det minste å bli hedret med en ny æra i ruspolitikken. En tid der ord, debatter og løfter blir omsatt i konkret handling, og der de rusavhengige får samme respekt og oppmerksomhet i helsevesenet som en hvilken som helst annen pasientgruppe.

Samtidig er det viktig å erkjenne at rusavhengige er en pasientgruppe som skiller seg klart fra alle andre, og at tilbud og tiltak må tilpasses dette. Som sosialbyråd Anniken Hauglie sa, da hun la fram bystyrets rusmelding; «rusavhengige er den eneste gruppen hvor motivasjon er en faktor». En kreftpasient vil aldri miste motivasjonen for behandling. Men det gjør en rusavhengig.

Det betyr at man trenger et behandlingsapparat som er langt mer fleksibelt, og som tar inn over seg de faktiske utfordringene som ligger i det å ha en lidelse der motivasjon er en så viktig faktor.

I Danmark har alle rusavhengige krav på behandling innen 48 timer. De får da tilbud om både psykiatrisk hjelp og eventuell avrusning og rehabilitering.

Det koster penger. Men dersom man ønsker å hjelpe de rusavhengige tilbake til et verdig liv må man innse at man også må investere. Håpet må være at de siste ukers debatt fører fram mot den erkjennelsen.

Hege Bjørnsdatter Braaten
Konstituert redaktør
Lokalavisen Frogner og St. Hanshaugen
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere