RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En perle i Oslofjorden med millioner av år med historie.
En perle i Oslofjorden med millioner av år med historie.

Så mangt på Hovedøen

På hovedøya har det vært skipsverft, gardeleir, Cistercienserkloster og nazistleir. Den største påvirkningen skyldes imidlertid store klimaendringer.

HOVEDØYA: Her er det funnet rester etter 18 steinbrudd. For det meste diabas-steinbrudd. Diabasen er fin å bygge med fordi den er hard og tung og den sprekker lett opp i kantete blokker. På den frodige Hovedøya er også skifer, kalkstein, sandstein og rosa Syenitt. Denne hardhausen ble dannet for 260 millioner år siden av magma fra jordens indre. Syenitten er Oslos fylkestein.

Mangfoldig natur

Hovedøya byr på en særdeles rik og mangfoldig flora. I Norge finner vi bakkekløver bare her. Ikke noe sted i verden vokser den så langt nord.

Cisterciensermunkene dyrket mange av de plantene vi kan finne på øya i dag. Øya har næringsrik og fin jord, så forskerne er usikre på om dette er planter munkene hadde med seg, eller om de vokste der fra før.

Fossilene på øya er mellom 400 og 500 millioner år gamle. De stammer stort sett fra den tida da øya lå under vann. Studerer du bergene der de gamle badehusene sto vil du se spor etter forhistoriske dyr som trilobitter og blekksprut.

Formet av istidene

Istidene har satt sine spor på Hovedøya. Så fort du får beina på land, kan du se skuringsstriper på bergoverflaten som viser retningen for isbevegelsen under siste istid. Men et av de tydeligste sporene istiden har satt er i klosterruinene. Her kan man finne en blokk av Nordmarkitt.

Og det er vel lite trolig at munkene har fått fraktet den ned fra marka, når man har steinbrudd på alle kanter. Denne Nordmarkitten ble fraktet ut under siste istiden. Skjærene rundt øya har også fått sin form fra en istid eller ti.

Bli med botaniker Kristina Bjureke og geolog Cecilie Webb på en reise gjennom Hovedøyas kulturlandskapet og geologiske historie.

Ferge fra Vippetangen søndag 27. april kl. 10.45.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere