RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mye folk, men morsomt å stoppe på stasjonene underveis.
Mye folk, men morsomt å stoppe på stasjonene underveis.

Sibir på skinner

Sylteagurk, vodka og en hel del uventede hendelser er i boks. Jeg har kryssa Sibir i tog.

SIBIR: Jeg har drukket vodka mens sola sto opp over Baikal. I følge min reisebibel, Lonely Planet er det nemlig en ting man bør gjøre.

Jeg har også spist sylteagurk, riktignok inne i et tjukt lag av ost over en svinekotelett, men det smakte godt.

Jeg har også krysset grenser. Mange. Lange. VARME. Jeg har rett og slett kommet i mål med å krysse Sibir i tog.

Og ja, jeg anbefaler det på det sterkeste. Jeg vil bare anbefale samtlige framtidige reisende på at det uventede vil komme. I hopetall. Selvfølgelig er det lurt å forberede seg ved å pakke våtservietter, knekkebrød, posesupper og en god del tålmodighet, men uventede ting vil dukke opp.

Lynet slår ikke ned to ganger

Det begynte i Moskva. I flammende hete begikk vi turboturisme av de skjeldne gjennom den røde plass, Kreml, Vasiljiekatedralen og de fantastiske metrostasjonene i den russiske hovedstaden. Det eneste som gjensto var middag, for vi skulle hoppe på toget - neste stopp Ulan Bataar, Mongolia. Det var da det smalt.



Se bilder her



I det vi skulle forlate restauranten hadde en tropisk storm av de skjeldne landet over den russiske hovedstaden, og det smalt, det lynte og det gnistret, ca 3 meter fra der vi sto. Dermed ble det trafikkork, og via en listig sjåfor klarte vi så vidt å nå toget, ca 20 minutter før avgang.



Da hadde allerede mongolske handelsreisende rukket å fylle vår kupe med danskepølse, fetaost, bomullspads, bacon og t-skjorter. Våre protester ble møtt med et overlegent blikk, og dermed måtte deler av reisefølget dele kupe med matvarer i flere dager. Det hele endte i rabalder, da vi forsøkte å protestere. Mannen de handelsreisende (les: smuglere) kalte "boss" ble rasende, utøvde en smule fysisk vold og truet med trøbbel på grensa for de norske førstereisturister, og ikke minst med skudd i panna. Lite hyggelig, men i perspektiv - grensekontrollen gikk tilnaermet knirkefritt og vi er alle i levende livet.

Naturen

Vi roet oss uansett ned, og tilpasset oss livet på det rullende samfunnet på de eviglange sibirske sletter.

Lite russisk ombord - det var stort sett mongolere og en liten gjeng norske turister - ble kompensert med autentiske russiske landsbyer langs toglinja. Man blir faktisk aldri lei av å kikke ut av vinduet. Man sover også overraskende godt på harde benker med den evige lyden av tunge tog på gamle skinner.

Knekkebrod med smøreost, skitne klær, møkkete hår, ingen dusj og trang plass blir også fort en vane. Akk, hadde livet alltid fortont seg slik.

Grensa

Så kom grensekontrollen. Ting tar tid. Rundt 4 timer i 35 grader uten vind og uten vann kan fortone seg som en liten evighet. Særlig når man må innfinne seg med et skjemavelde det norske byraakratiet aldri har sett maken til. Imponerende i etterkant, men slitsomt mens det pågikk.

Så rullet vi inn i det mongolske slettlandskapet. Villhester, gerer (mongolske boligtelt) og grønne åser bredte seg utenfor vinduet. Det var vakker, det var vilt og det var nytt. Omtrent et halvt døgn senere skulle vi endelig få oppleve fast grunn under føttene igjen. Tre dager i Mongolia. Og her slutter jeg foreløpig, jeg har så mye mer å fortelle, og så mye mer å vise, men i de kommunistiske stater er dessverre internett et gode som må deles på folket, så nå er tida ute for denne gang.

Jeg kommer tilbake med mer, og bilder lover jeg så fort jeg har bedre nettilgang. Så for nå - Dasvedanja!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere