RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

VÆRSTASJON: Å vite temperaturen er ikke nok. Mange bytter gradestokken ut med en komplett værstasjon.
VÆRSTASJON: Å vite temperaturen er ikke nok. Mange bytter gradestokken ut med en komplett værstasjon. Foto: Carl Martin Nordby

Skaff deg din egen værstasjon

En egen komplett værstasjon trenger ikke koste skjorta.

– En værstasjon er definert som en gjenstand som kan måle lufttrykk. Det aller billigste instrumentet jeg har som gjør det, koster i overkant av 400 kroner, forteller Nils-Johan Sandvik i Meteo.no.

– Vil du ha med vindmåler, må du opp i nærmere 900, og skal du ha med programvare for å kunne analysere dataene og legge dem ut på en webside, må du opp i 1500, forteller han.

At nordmenn er opptatt av været, er ikke noe nytt.

– Jeg vet om mange som har gått og kakket på barometeret i årevis, og som har loggbøker over været flere tiår tilbake. Å skaffe seg en værstasjon er vel bare en videreføring av den interessen, mener Sandvik

Siden 2003 har han jobbet fulltid med import og salg av værstasjoner og beslektede produkter.

– Jeg fikk min første værstasjon i 1999. Den gangen var det svært få privatpersoner som hadde noe lignende, og prisene var stive, så jeg bestemte meg for å starte med direkteimport. I dag tar jeg bare 3700 for en værstasjon som den gangen kostet 11.000, forteller han.

Enkel montering

Enkelte vegrer seg ved tanken på mer kompliserte installeringer enn å skru opp et termometer. Men ifølge Sandvik er monteringen svært enkel.

– Sensorene kommer ferdig, det er bare å montere dem opp, i tillegg til å koble mottakeren til en PC og installere programvaren. Det som tar litt mer tid, er å sette seg inn i de mulighetene som ligger i programvaren, for eksempel hvis man ønsker å legge resultatene ut på et nettsted, påpeker han.

Mer avanserte saker

Værstasjonen Steinar Midtskogen har i hagen, er mer avansert enn som så.

– Her på taket har jeg sensorer for å måle vindstyrke, vindretning, nedbør, sollys og lynnedslag. Bak huset har jeg sensor for snødybde, forteller Midtskogen.

– Og den kassen du ser der, inneholder sensorer for temperatur og fuktighet, med måling av temperatur ned til en halv meter under bakken, ramser Midtskogen opp,

Han guider oss gjennom sin egenkomponerte værstasjon hjemme i hagen. Resultatene kan følges kontinuerlig på en egen webside.

Midtskogen er ikke alene om å finstudere været. Søker du på «værstasjoner i Norge» på Google, finner du en rekke privatpersoners værstasjoner over hele landet, med gode muligheter for å finne grundig oppdatering av værforholdene i ditt nærmiljø.

Vær som hobby

– Jeg liker å skru og få ting til å virke, så jeg har valgt å importere enkeltkomponenter selv og lage mitt eget system, forteller han.

Foruten de vanlige funksjonene på en værstasjon, har han blant annet et seismometer, som kan registrere jordskjelv hvor som helst i verden.

– Store skjelv gir utslag også her. Jeg har også radonmåler. Jeg bor i et område som er utsatt for det, så det er greit å følge med på at ikke verdiene blir for høye. En annen praktisk innretning er føleren jeg har plassert i kompostbingen, så jeg kan følge med på at det ikke blir for kaldt der, sier han.

Selv om han mener interessen for å skru er hovedårsaken til den avanserte værstasjonen, innrømmer han at farens værinteresse også kan ha hatt betydning.

– Jeg har vokst opp med at det hver dag har blitt ført statistikk over temperatur og nedbør. Så jeg har installert noe hos foreldrene mine også. Faren min har stjernekikking som hobby, så jeg har laget et system som automatisk sender sms når det ventes klarvær, forteller han.

Og de ivrigste besøkerne av Midtskogens hjemmeside på voksenlia.net/met? Det er selvfølgelig skigåerne.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere