RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

UVIRKSOMME: Ikke noe oppløftende syn å se de gode, og til dels nye båtene i opplagsbøyene.
UVIRKSOMME: Ikke noe oppløftende syn å se de gode, og til dels nye båtene i opplagsbøyene. Foto: Foto: Gamle Aker Budstikke

Skipsopplag, et barometer på verdenskonjunkturene

Nordstrands barometer på verdenskonjunkturene på slutten av 1950-årene var båtene som lå i opplagsbøyene ved Kongshavn. Det var et lite oppløftende syn å se de gode, og til dels nye båtene ligge her uvirksomme.

Gamle Aker Budstikke har i oktober 1959 en artikkel om opplagsbåtene, 16 i tallet på det tidspunktet:

«Vi som reiser til daglig med Ekebergbanen eller lokaltoget, ser båtene ligge der i bøyene. Det har vært trangt om plassen langs Grønliakaiene det siste året. Vår norske skute «Rita» har ligget i opplag i mer enn ett år. Men nå er hun snart klar til å stikke til sjøs igjen.

Ved siden av ligger alle de andre: «Fernmanor», «Wilfred» og hva de nå heter alle sammen. Stort sett har de ligget der lenge, og til daglig ser vi noen små menneskekryp langt under oss rusle rundt på dekk. Hva gjør de egentlig? Og når er det utsikt til at båtene kommer løs av bøyene? Det fikk vi svar på da vi gikk om bord og snakket litt med folkene der.

Død kapital

Selvsagt er det trist å se båtene ligge i opplag ved Sjursøya. Tallet har holdt seg nokså konstant gjennom det siste året, og for tiden ligger det 16 båter der, flere har ligget som død kapital i godt over et år. For øyeblikket ligger f. eks. to 4 år gamle Wilhelmsen-båter i bøyene.

En trist skjebne hadde også «Fernmanor» som kom rett fra klassifisering og måtte gå i opplag. Det 18.000 tonn store tankskipet ble bygget for 9 år siden i Japan, og plakater om røkning forbudt både på engelsk og japansk vitner om regelmessig fart på Østen tidligere. «Fernmanor» har ligget ved Sjursøya siden mars i fjor. Folk har det vært om bord hele tiden, og sett fra en landkrabbes synspunkt er det kanskje merkelig at det kan være noe å gjøre om bord på et skip som ligger stille. Men her strekker ikke en vanlig 8-timers dag til dersom alt om bord skal holdes i orden.

Fearnley-båtene «Fernmanor» og «Fernpark» ligger her som en enhet, side om side, og det er kaptein Nyhus fra Tønsberg som har ansvaret for skipene når de ligger her. Han har bare 3 mann å føre kommando over, men til gjengjeld må han være med på å utføre alt forefallende arbeid på like fot med sine underordnede.

Burde hatt 24 timers arbeidsdag

– Det er umulig å rekke alt det arbeidet som burde vært gjort om bord på disse båtene når vi bare er 4 mann selv om vi hadde arbeidet 24 timer i døgnet, og det er det ikke langt fra at vi gjør til sine tider, sier kaptein Nyhus.

– Vi må ofre oss for vedlikeholdet av de viktigeste funksjonene om bord, så får heller ting som rustbanking, maling og den slags vente. Det er allikevel slikt arbeid som kan utføres når skipet er i sjøen. Det er de mer vitale deler som stadig må trimmes, motorer, pumper, livbåtmotorer, gyrokompass, radar og elektriske anlegg, for bare å nevne en del. Dessuten har vi benyttet tiden til oppussing av mannskapslugarene, dekket er malt og så har vi jo vakttjenesten som ikke er det minst viktige.

Blindpassasjerer?

– Det finnes altså folk som prøver å snike seg om bord?
– Ja, særlig i begynnelsen var det ille. Det var folk som trengte å ha tak over hodet om natten, og da var det naturlig å forsøke seg om bord på en båt. Men vi har hele tiden holdt båten godt avstengt, så det har vært nytteløst å forsøke seg. Andre båter med mer folk om bord har hatt det vanskeligere. Der har det ikke vært så lett å føre kontroll.

Ikke liv for sjøfolk

– Dere bor altså her om bord og steller dere selv?

– Ja, vi tar det som det faller seg med matstell og den slags. Jeg klarer meg bra, og chiefen om bord, Fosen, har sin kone boende om bord så de har funnet seg vel til rette. De andre to karene greier seg også riktig fint med matstell og vask. Men det er ikke noe liv som passer for unge og sjøfolk, som krever 3 varme måltider om dagen, og kanskje har litt vanskelig for å holde seg i ro om bord. Vi litt eldre har lettere for å finne oss til rette med denne formen for sjømannsliv.

Klar til å stikke til sjøs

– Men ellers er det vel ganske fritt med hensyn til arbeidstid?

– Vi kan naturligvis ta det som vi vil, og arbeide så mye som samvittigheten tilsier oss, men når en ser at noe trenger en overhaling, så må vi jo gjøre det. Vi har holdt skipet i så bra stand at vi faktisk er klar til å stikke til sjøs med en gang. Det trengs bare en tur innom et verksted for å få gått over maskinene, og så må vi naturligvis i tørrdokk for bunnskraping og smøring, for det gror riktig godt i bunnen når vi ligger her.

Fuktighet største fiende

– For tiden arbeider vi med å klargjøre skipet for vinteropplag. Da må alle ledninger og rør blåses gjennom med luft for å få ut all fuktighet, og det er et utall ledninger om bord på et tankskip. Det samme gjelder sanitærsystemet som det ikke må stå en dråpe vann i når frosten kommer. Ellers må alle pakninger og koblinger gås over, for med den sommeren vi har hatt i år er nok en god del tørket og sprukket. Forresten er det fuktigheten som er vår største fiende nå til vinteren. Elektriske motorer og anlegg må holdes tørre for ellers ville det brenne opp med det samme det blir satt i gang. Hele radioanlegget er brakt i land og blir oppbevart på et tørt sted.

– For øvrig må vi jo stadig lufte ut lugarer og salonger. Står det igjenstengt for lenge blir det snart rått og muggent, på samme måte som i et hus, men en god del verre om bord på et skip. Det er mye som må passes på, og skulle vi holde hele skipet virkelig i tipp-topp stand, måtte vi være 10 mann om bord. Men ved å ta i hvert fall det viktigste sparer vi mange dyre verkstedregninger. Det er jo rederiet som bedømmer hvorvidt det lønner seg å holde en båt i full stand eller å la den forfalle, og det kan vel variere litt i de forskjellige tilfellene. Hovedsaken er jo å komme fra det hele billigst mulig. Det er galt nok at båten ligger i ro.

– Lever dere helt isolert om bord eller blir det noe godt naboforhold til båtene omkring?

– Vi er jo i kontakt med naboene, og under arbeidet hender det ofte at vi låner forskjellig verktøy av hverandre. Ellers går vi gjerne i land sammen på fotballkamper eller andre forlystelser. Vi har forresten alltid to mann om bord på båten når de andre går i land.

– Blir det brann, sitter vi som rotter i fella

– Blir det noe samkvem med folk i land?

– Vi går jo i land og handler, men ellers blir det ikke så mye. Det er forresten svært kjedelig at vi ikke har en telefon om bord på en eneste båt. Elektrisiteten får vi fra land, men telefon er det håpløst med, og jeg tør ikke tenke på hva som ville hende i tilfelle brann om bord. Etter arbeidstid må vi inn til Gamlebyen for å finne en telefon, og brannvarslingsapparat finnes det ikke i nærheten. Det eneste ligger innenfor de stengte portene på Sjursøya. Veien ned her til kaien er jo også i en elendig forfatning, den kan knapt nok kjøres med bil, til tross for at trafikken hit er ganske stor. Når dette brukes som opplagsplass burde det også vært sørget for skikkelig telefon og veiforbindelse.

«Behagelig fart»

Den eneste kvinnen om bord, fru Fosen, finner seg vel til rette med forholdene, forteller hun, og chiefen selv er naturligvis glad for å ha konen til å stelle for seg. De trives riktig bra om bord, men litt rart var det jo i starten, sier fru Fosen.

– Nå er jeg imidlertid blitt vant til det, og innretter meg som om det skulle være hjemmet mitt. Egentlig bor vi på Vestlandet, og litt rart var det jo med det samme både det å bo om bord i et skip og å komme hit østpå, men nå går det fint. Og så er det jo hyggelig å få være sammen med mannen, det er ikke ofte vi sjømannskoner får anledning til det i så lang tid av gangen, sier hun, og slutter seg til mannens og kaptein Nyhus’ bemerkning om at stort sett er det en behagelig fart for oss eldre folk».

Dagens situasjon

I Dagens Næringsliv fra 13. februar i år kan vi lese at inntjeningen nå for store råoljetankskip har rast voldsomt og nærmer seg «all-time low». Alle seiler med redusert fart for å spare drivstoffkostnader. En i bransjen hevder at det vil tvinge seg frem opplag hvis dagens rater skulle vedvare.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere