RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vidar Kvalshaug med sønnen Iver (2) hjemme på Mortensrud.
Vidar Kvalshaug med sønnen Iver (2) hjemme på Mortensrud.

Skoleverket har ødelagt for novellen

Vidar Kvalshaug (39) er i disse dager aktuell med novellesamlingen «Den første av dine aller siste sjanser».

MORTENSRUD: Jeg flyr høyt i dag, sier forfatter Vidar Kvalshaug fornøyd.

Han har benket seg hjemme på skriveloftet på Mortensrud med kaffe og engelske kjeks, vel vitende om at den første anmeldelsen var feiende flott. Så flott at han strekker armene ut i et liksomsvev.

Nå blir jeg skuffet hvis det kommer en firer.

Roman ble novelle

Boka startet han på sommeren for to år siden. Da tilbrakte familien som da talte fire, og som snart teller fem, to måneder på Nordmøre.

Kvalshaug satt for seg selv og skrev hver morgen fra 05 til 08, før han vendte tilbake til huset for å sette på kaffekjelen og være sammen med familien. Det ble til en halv roman. Han hadde på følelsen av at dette kunne det bli noe av.

Så skrev jeg det hele sammen til en tisiders novelle.

Gjorde ikke det vondt?

Absolutt ikke. Det skrives altfor mye tekst i verden.

Flyttet

Resten av novellene har blitt til på skriveloftet hjemme på Mortensrud. Her har familien bodd siden januar 2007, etter mange år på Sagene og Løren.

Kvalshaug, som er gift med VG-kommentator Elisabeth Skarsbø Moen, er svært tilfreds med å ha funnet seg hus og en ny livsrytme. Men første gang de skulle se huset, ante de ikke hvor Mortensrud var.

Vi skulle på en middag på Jessheim den dagen det var visning, og Elisabeth sa: «Vi tar det på veien hjem», flirer Kvalshaug.

På Mortensrud har Kvalshaug fått mindre tid til å fly på byen, og mer plass og tid til familien og skrivingen. Han blir ivrig når han snakker om hyggelige naboer, den fine naturbarnehagen ungene går i, og nærheten til sjøen og marka.

Lys

Fra skriveloftet i Gamle Bygdevei har han vestvendt utsikt mot Nordstrand, med skogkledde åser, hustak, og et spesielt tre.

Jeg ser mye på treet, det er et mål på årstidene, sier han og titter mot det nakne løvtreet.

Halvannen meter fra skrivepulten kan han åpne døren til balkongen, og her kan han sitte under tak og skrive, til og med når det regner.

Det er grønnere og lysere her oppe enn i sentrum. Det er mer som det jeg og kona er vant med hjemme fra byggefeltene vi vokste opp i på Vestlandet.

Novellesamlingen er hans andre som kommer ut på Gyldendal. Tidligere har han vært innom Aschehoug og noen mindre forlag. Kvalshaug innrømmer at han ser etter de beste redaktørene og konsulentene.

Selv jobber han som redaktør i «det mellomstore» Kagge forlag, og forfattergjerningen utøves på kveldstid.

Lite TV

Alle som er småbarnsforeldre, kjenner til at det mindre tid til en selv når familien vokser. Selv ser jeg aldri noe særlig på TV.

For å få kabalen til å gå opp gjør han unna plikter i huset så snart han kan, for å kunne skrive mellom 20 og 23.

Skrivingen har endret seg etter at jeg fikk barn, det er mindre staffasje, og mer rett på tenke- og væremåte. Man kan ikke briske seg med ord når man snart blir 40.

På nittitallet ble stilen hans omtalt som skittenrealisme.

Det er en betegnelse jeg flyter litt bort fra i denne boka.

Han fascineres av ekteskap der folk lever side om side uten ord. Eller som snakker om menigsløse ting. Sånn som kaffeposer. I den nye novellesamlinga møter vi vanlige folk som utsettes for vanskelige valg, og som prøver å gjøre det beste ut av det.

Kvalshaug sier alt lyset i skriverommet har funnet veien inn i det han skriver.

Det er mer luft i tekstene mine nå. Det er mindre tvungent og litt mer åpent hva som kan skje. Jeg er litt mer optimistisk, kanskje. Og jeg er på et helt annet sted enn da jeg debuterte som 26-åring.

Skittenrealisme

«Den første av dine aller siste sjanser» er Kvalshaug tredje novellesamling. Den nest siste novellesamlingen kom i 2005. Han vil ikke vente lengre enn til sommeren med et nytt prosjekt. Men først skal han bli pappa igjen.

Og hvis Elisabeth vil er det hennes tur til å skrive de neste månedene.

I Norge selger romanene betydelig bedre enn novellesamlinger.

Det er ingens skyld, men norske bokklubber har gjort romanlesing til en massebevegelse.

Er det enklere å skrive noveller?

Nei, overhodet ikke, men min interesse for novellen ble fanget av songwritere som Bob Dylan og Bruce Springsteen som forteller en historie på fire minutter.

Novellen utspiller seg ofte over et kort tidsrom, har få karakterer og krever at forfatteren veier sine ord.

En god novelle slår deg i ansiktet og ender med å stryke deg på kinnet.

Vidar Kvalshaug fatter og begriper ikke hvorfor ikke også novellen kan bli allemannseie.

Det har blitt så mye snakk om koder og at det skal stå så mye mellom linjene. Også skoleverket har bidratt til å vanskeliggjøre folks forhold til novellen med alt snakket om koder og blytung symbolikk.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere