RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

LITT EKKELT: Jesse (Andrew Jacobs) begynner å merke at noe er alvorlig galt. Foto: United International Pictures
LITT EKKELT: Jesse (Andrew Jacobs) begynner å merke at noe er alvorlig galt. Foto: United International Pictures

Skrekkelig slapt og kjedelig

Begynner vi å bli litt lei nå? Eller vent, var vi ikke det allerede for et par paranormale filmer siden?
Det hele startet med lavbudsjettgrøsseren «Paranormal Activity» (2007). Den spøkelsesredde manusforfatteren og regidebutanten Oren Peli forholdt seg til et latterlig lavt budsjett og brukte sitt eget hus som innspillingssted, og som i «The Blair Witch Project» (1999) skulle filmen se ut som amatøropptak gjort av dem som var med, med håndholdt kamera, laber bildekvalitet og alt det der. Alt for å få oss til å kunne tro på at dette virkelig kunne skjedd. Hvor som helst. Til og med hjemme hos deg selv.
Og det staselige var at Peli gjorde suksess. Filmen skremte gørra av horder, og tjente inn i bøtter og spann – og har man nå en gang skapt en melkeku er det ikke lett å la den gå av med pensjon. Så dermed fulgte «Paranormal Activity 2», «Paranormal Activity 3» og «Paranormal Activity 4». Til all spenning hadde krøpet ut av konseptet.
Så hva gjør man da? Man fortsetter selvfølgelig! Uten blygsel og det minste krav til kvalitet. Ryktet er at «Paranormal Activity 5» kommer mot slutten av året, mens vi allerede nå kan «nyte» en såkalt spin-off – altså noe nytt som tar utgangspunkt i en eksisterende serie – med manus og regi av Christopher Landon, som også var manusforfatter på Paranormal Activity-filmene nummer 2, 3 og 4. Her kan det for øvrig skytes inn litt moroviten som absolutt ikke har noe med saken å gjøre: Regissør Landon er sønn av selveste Michael Landon – han som spilte pappa Charles Ingalls i TV-serien «Huset på prærien» i hine hårde dage. Men nok om det.
Poenget er egentlig at det er veldig vanskelig å skjønne hva som er så forbasket innovativt med «Paranormal Activity: The Marked Ones» at den ikke bare burde være å anse som neste nummer i den gamle rekken. Sånn rent bortsett fra at filmskaperne har valgt å utsette latinofolk i Oxnard i California for overnaturlighetene, da. For historien er som vanlig enkel og grei: Det skjer skumle saker i et hus. Noen blir bekymret. Det har de all grunn til. De forsøker å finne ut hva som skjer. Det de finner ut er ikke hyggelig. Uff.
Enkle historier kan funke som fy, naturligvis kan de det, men her er det verken noe spennende eller noe skummelt å spore. Det skjer så godt som nada, vi får aldri noe nært forhold til folkene (og bryr oss følgelig heller ikke så overvettes mye om hva som skjer med dem), og mesteparten av tiden som publikum går med til å mumle lavmælte bønner om at det snart kommer til å skje et eller annet som krever et minimum av oppmerksomhet.
På et tidspunkt veves riktignok noe fra tidligere filmer inn på en måte som gjør at man nesten begynner å bry seg ørlite bitte grann, men «too little, too late» som det heter på godt norsk.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere