RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Trollkjerring- og tyvehullene befinner seg under festningens kirke.
Trollkjerring- og tyvehullene befinner seg under festningens kirke.

Skumle gjenferd og mordere i natten

Oslo Kulturnatt 2007 hadde mye å by på. Vi ble med på nattevandring på Festningen, for å høre om "illevarslende gjenferd og skrekkinngytende mordere."

AKERSHUS FESTNING: Akershus festning stammer helt fra Håkon Vs tid. Flerfoldige spøkelser har rukket å finne seg hybel her. Fanger har begått selvmord, folk er blitt drept... Noen av ofrene sies å gå igjen. Mange Oslo-folk er nysgjerrige og har kommet for å se. For sikkerhets skyld går de flere sammen. Et kaldt gufs hveser mellom trærne, enda det ikke blåser.

Tror dere det virkelig spøker her? spør en av de frammøtte forsiktig.

Jeg tørker vekk et edderkoppspinn som klistrer seg til ansiktet mitt. Det er like mørkt som i fangehullene. Skrittene våre gir gjenlyd mot brosteinene. Folk presser på for å se stedet og fjerne seg fortest mulig. Bare så de kan skryte av å ha vært her.

Husk at guiden må gå først! roper omviseren. Vi vil ikke ha flere gjenferd!

Grå dame, skummelt skrik

På 1300-tallet var det nødsår i Norge. Det rammet ikke bare vanlige folk. Så stor nød var det i middelalderborgen på dronning Margretes tid, at en av kammerjomfruene hennes døde av sult. Siden har stakkaren gått igjen under tilnavnet "Mantelgeisten"; "spøkelset med hetten." Hun er nemlig innhyllet i en koksgrå kåpe med hette.

Ansiktet er voksgult uten munn eller øyne. Hun viser seg helst i Margaretasalen inne i borgen. Kommer glidende fram fra en mørk krok, blir stående stille en stund, før hun løser seg opp til ingenting. Stillferdig er hun i alle fall.

Knut Alvsson var en tid Norges mektigste mann. I 1497 ble han utnevnt til høvedsmann, men danskekongen mistenkte ham for å stå på svenskenes side og tok fra ham stillingen igjen. Knut ble sur. Han gikk til opprør mot dansken, og tok Akershus festning.

Adelsmannen Henrik Krummedike var maktsyk, og danskekongen Hans' mest trofaste tilhenger. Hans ba ham slå ned opprøret i Norge. Snart så det ut til at Krummedike ville klare å erobre Festningen. Men hvilken måte var smartest? Han inviterte Knut Alvsson til et "vennlig møte" på skipet sitt. Knut trodde at forhandlinger var lurt, og rodde ut med sine menn. De gikk ombord, og det varte og rakk.

Knuts kone Merete satt engstelig igjen på festningen. Plutselig hørtes rop og opphissede stemmer, og hun skyndte seg til vinduet. Båtene kom sakte glidende inn mot land. Fylt av bylter, ikke levende menn!

Hun satte i et redselsskrik som ga gjenlyd i festningens tykke murer. Knut og følget hans var drept alle sammen! Et forferdelig svik! Liket av Knut Alvssons ble "lagt på morde", altså ubegravd, i øverste etasje i Kanniktårnet i 12 år.

Det var kongens hevn over ham. Etter dette fikk tårnet navnet Knutstårnet. Både militære og sivile på Akershus bedyrer at hver høst natt til 15. august, da dette skjedde, kan man høre et skjærende kvinneskrik. De mener det er Merete, Knut Alvssons enke.

Spøkelseshunden

I middelalderen var det tradisjon å mure levende vesener inne i nye hus for at deres ånd skulle verne huset mot overnaturlige makter. Festningsvarianten er en skummel svart hund som holder til i Mørkegangen. Den kalles Malcanisen og varsler også ulykker. En dag hadde Mørkegangen falt sammen, og ingen av borgfolkene våget seg inn der for å sjekke hva som hadde skjedd.

Malcanisen! ropte de skremt. Det er akkurat der muren har rast ut!

De var redde for ånden til den arme hunden som ble murt inn i veggen der! Lensherre Peder Hanssøn Litle måtte selv gå for å se. Han gikk gjennom gangen med lykt i hånden. Skyndte seg til stedet der steinene hadde rast ut. En beksvart skygge dukket fram av mørket. Tok form som en hund med glødende øyne!

Han ble stiv av skrekk! Kylte lykten av all kraft mot uhyret, kastet seg rundt og løp i panikk tilbake mot borggården! Snublet i mørket, falt, kom seg opp og sprang videre. Hørte han ikke pesing og snerring rett bak seg? Han krabbet det siste stykket på alle fire. Utenfor sto mennene og ventet engstelig. Da han kom kravlende fram, likblek og med svettedråper i pannen, stammet han bare ett ord: Malcanisen! Bare få måneder etter den uhyggelige opplevelsen, døde Peder Hanssøn Litle. Han skadet seg etter å ha falt av hesten.

Nattpyrene leker med ilden

I 1527 sto noen vakter på post i Fateburet. Ute herjet et voldsomt uvær. Sinte lyn flerret himmelen, tordenskrallene buldret. Plutselig gjorde de store øyne: Opp av gulvet sivet plutselig noen skikkelser på størrelse med spedbarn, skrukkete og stygge.

S-sss-ss! Hsss!

Det sto flammer opp fra armene deres, de buktet seg og laget nifse lyder. Vaktene prøvde å slå dem, men våpnene gikk tvers igjennom dem. Et kraftig lyn slo ned i taket og forårsaket den verste brannen i festningens historie. Både nord- og vestfløyen og Kanniktårnet gikk med. Vesenene varslet brann! De fikk navnet nattpyrer. Det sies at de også kan stifte brann. Siden har de dukket opp hver gang det har brent på Festningen. De skal også ha blitt sett i full sving i eldre deler av Oslo.

Spøkelseshest og salmesang

Da svenskene ville ta festningen under 7-årskrigen, slo de leir vest for Akerselva for å vente på forsterkninger før angrep. Men en av dem drakk seg full og red alene inn under borgmuren på festningen for å terge nordmennene. Han ble beskutt fra Jomfrutårnet, og hesten ble truffet i halsen. Likevel prøvde han seg en gang til: Dumma norrmän! Neste skuddet rammet svenskekjekkasen, som ble brakt til evig taushet. Etter denne dagen kunne tårnvaktene høre en hest galoppere fram og tilbake i over en halvtime for til slutt å skrike stygt. Det sies at den som er så uheldig å se spøkelseshesten uten rytter, ikke lever året ut.

I 1726-34 satt grev Rantzau fra Holstein her, dømt for å ha myrdet sin egen bror i duell om en kvinne. Han fikk to kammere i Romeriksfløyen til disposisjon, hadde to lakeier og fikk 150 riksdaler i året i underhold! Da han døde, ble han bisatt under alteret i Vår Frelsers kirke. Litt forskjellsbehandling i forhold andre fanger, som bare fikk vann og brød, og satt lenket fast til veggen døgnet rundt. Men tiden falt nok lang, det sies at man stadig kan høre salmesang fra tårnet greven satt.

I moderne tid er vi velsignet med oppfinnelser som elektrisitet. Om kvelden ligger byen og åsene rundt som et lyshav. Men i sentrum står festningen og noen av husene fra Christian IVs tid. Her er det mørkt og fint å spøke. Ta en tur hit hvis du tør.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere