RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Skisse av den nye amerikanske ambassaden sett fra Morgedalsveien. Skisse: US Embassy
Skisse av den nye amerikanske ambassaden sett fra Morgedalsveien. Skisse: US Embassy

Slakter ambassadedom

Professorene Inge Lorange Backer og Hans Chr. Bugge ved Institutt for offentlig rett er nådeløse i sin analyse av høyesterettsdommen. De ser på den som en politisk dom.

HUSEBY: "..det er grunn til å ønske at dommen ikke blir retningsgivende på noe punkt i fremtiden", avslutter de to i en artikkel som er utgitt i Lov og Rett nr. 3/2010.

Det er harde ord over en høyesterettsdom, som gjorde at miljøvernorganisasjoner, velforeninger og Aksjon vern Husebyskogen tapte saken som var anlagt mot Oslo kommune og staten.

Lovpålagt

Det var klarlagt at det ikke var gjennomført lovpålagt konsekvensutredning i i forbindelse med reguleringsprosessen rundt lokalisering av den amerikanske ambassaden til Husebyskogen. Høyesterett konkluderte med saken var godt nok opplyst og at en konsekvensutredning ikke ville ha påvirket utfallet i bystyret.

Dette er Lorange Backer og Bugge på ingen måte enig i. Tvert imot viser de til hvor omfattende den offentlige prosessen og programmet rundt en konsekvensutredning er og at denne kunne fått frem nye momenter i saken.

Vurdert på en annen måte

Slik saken sto var for eksempel de miljømessige konsekvenser mer eller mindre tilfeldig opplyst gjennom det arbeidet motstanderne av lokaliseringen gjorde. Miljøargumentene ble av flere politikere vurdert i lyset av at argumentene kom fra nettopp dem som motsatte seg lokaliseringen.

En rekke politikere stemplet motstanderne av ambassadelokaliseringen som ressursterke vestkantfolk som var opptatt av "not in my backyard". En lovmessig utført konsekvensutredning ville blitt vurdert på en helt annen måte av dem som tok den endelige avgjørelsen i bystyret. Det ville også blitt lagt større vekt på å utrede sikkerheten for sivilbefolkningen.

Artikkelforfatterne peker på at det etter bystyrevedtaket kom frem at det var tomtealternativer til Husebyskogen. Dette kunne blitt avdekket i en konsekvensutredning. De viser også til det under rettssaken kom frem at amerikanerne kunne klart seg med mindre enn de 40 mål tomt, som syntes som et ufravikelig krav i reguleringssaken.

Ser bort fra den marginale stemmeovervekten

Professorene peker på at vedtaket i bystyret ble gjort med en stemmes overvekt.

"I begrunnelsen for dommen ser Høyesterett helt bort fra at bystyret traff sitt vedtak med én stemmes overvekt, som skyldtes at en representant fra hvert av tre partier stemte mot sitt partis linje. En av de tre var i tillegg en vararepresentant som var innkalt på grunn av forfall. Det sier nærmest seg selv at en konsekvensutredning kan tenkes å gjøre utslag når stemmeovervekten er så marginal", skriver artikkelforfatterne.

"Bukken passer havresekken"

I sitt sluttord viser de til at den myndighet som skal treffe det materielle vedtaket er ansvarlig for at det gjennomføres konsekvensutredning.

"Det er ikke til å komme bort fra at det i dette ligger et element av at "bukken passer havresekken". Det er for eksempel den kommunen som ønsker en bestemt utbygging, som også har ansvar for å utrede miljøkonsekvensene som vil kunne tale imot den samme utbyggingen. Det vil altså – paradoksalt nok – kunne være i interessen til den myndigheten som forvalter bestemmelsene om konsekvensutredning, at lovens utredningskrav ikke følges til punkt og prikke, slik forholdet nettopp var i ambassadesaken."

– Høyesterett ikke bevisst sin rolle

Lorange Backer og Bugge understreker at de strenge reglene knyttet til miljøkonsekvensutredning er innført av hensyn til miljøet og andre interesser som kan bli negativt påvirket av en utbygging og at domstolene har en viktig rolle i å sikre at disse hensynene ivaretas.

"Det gjøres først og fremst simpelthen ved at reglene overholdes. Dessverre var ikke Høyesterett seg denne rollen bevisst i denne saken.", skriver de to og karakteriserer dommen som lite overbevisende.

Knusende avslutning

"Det ligger nær å forklare domsutfallet som utslag av en tilbøyelighet hos Høyesterett til å opprettholde vedtak truffet av folkevalgte organer i kontroversielle saker etter en omfattende saksbehandling. Men det er grunn til å ønske at dommen ikke blir retningsgivende på noe punkt i fremtiden."

Makkverk av en dom

Leder av Aksjon Vern Husebyskogen, Margrethe Geelmuyden, finner liten trøst i at professorer på Institutt for offentlig rett kritiserer høyesterettsdommen.

 – Selv om hele ambassadesaken var et maraton av offentlige skinnprosesser hadde vi stor tillit til Høyesteretts integritet. Den tilliten ble svekket da vi fikk servert et makkverk av en dom. Men som taper i en sak er det håpløst å kritisere Høyesterett. Det virker bare dumt. Derfor er jeg glad for at Norges fremste eksperter på miljørett sier rett ut at dommen er feil, og at Høyesterett ikke har forstått sin rolle, sier Geelmuyden.

Rettslig overgrep

– Professorene sier også at Høyesterett synes å ta politiske hensyn. Vi opplevde at dommen var et slag mot vår og miljøets rettsbeskyttelse. Vi hadde åpenbart all mulig grunn til å føle det slik. Vi er ikke de eneste som mener at vi ble utsatt for et rettslig overgrep. Det er en mager trøst, sier Geelmuyden.

 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere