RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Det første krypinnet har ikke alltid ønsket standard. Det er billigst å gjøre noe med overflatene, ifølge interiørarkitekt Trond Ramsøskar.
Det første krypinnet har ikke alltid ønsket standard. Det er billigst å gjøre noe med overflatene, ifølge interiørarkitekt Trond Ramsøskar. Foto: Alle foto: Heiko Junge, Scanpix

Slik er veien til egen bolig

Selv med lite penger og få kvadratmeter kan du få det praktisk og lekkert.

– Jeg har bodd i flere rønner, sier interiørarkitekt Trond Ramsøskar (43).

Lever romslig

– Den første leiligheten jeg bodde i hadde dusj på kjøkkenet. Det var bare 50 centimeter fra stedet hvor jeg dusjet, til der hvor maten ble laget. Det var praktisk med dusjsåpe og Zalo ved siden av hverandre på benken.

I dag bor han i en romslig leilighet og lever av å selge gode innredningsråd. Det er håp for den som har like lite kvadratmeter som penger, mener han.

– Det handler om compact living. Rom og møbler må ha flere funksjoner, sier interiørarkitekten.

Flere funksjoner

– Sofa og spisestue er i dag blitt ett rom. Vi vil se flere smarte løsninger i tiden fremover hvor funksjonene er slått sammen. Sofaer som har god sittehøyde slik at du kan spise i dem, og bord som kan heves og senkes, vil vi se mer av. Mye inspirasjon vil bli hentet fra hotell- og restaurantinnredningsleverandører, som har møbler som tåler hard bruk og som er rimeligere enn hva vanlige møbelkjeder tilbyr, sier Ramsøskar.

Har du en liten leilighet, handler det om å gjøre så mange rom som mulig til oppholdsrom. Har du kun ett soverom, kler du det opp:

– Invester i en god seng med rammemadrass og hodegjerde og sett inn godt lys. Lag oppbevaringsplass ved å sette høye bein på senga, sånn at du kan ha skuffer på hjul under.

Oppgraderinger

Som førstegangskjøper får man ikke alltid tilslag på det lekreste objektet i grenda, men du kan få det fint likevel. Tenk overflate:

– Et godt gulv koster ikke så mye, men kan bety mye når du skal selge leiligheten igjen. Er ikke kjøkkenet så fint, kan du feste nye skapdører på stammene, sier Ramsøskar.

– Bytt ut benkeplaten, det behøver heller ikke å koste så mye og gir stort utslag. Gjør også noe med det som skjer mellom benk og overskap. Der kan du for eksempel male, tapetsere eller legge et yndlingsfoto med en glassplate over.

Ramsøskar har selv en enkel stålplate på veggen som tar av for sprut fra stekepannen.

Markeder er lurt

Ikke råd til dekor og kunst? Lag din egen:

– Blås opp egne bilder. Allkopi er gode på dette. Gå også på loppemarked, sier Ramsøskar og viser fram en samling av lysestaker og vaser kjøpt billig på markeder.

– Dette er Baccarat-krystall, sier han og holder opp en nummerert karaffel fra det berømte krystallvarehuset. – Den kjøpte jeg for 150 kroner på loppemarked.

– Men tenk ikke på boligen kun som investeringsobjekt. Et hjem er et sted du skal trives også. Mange tenker videresalg og velger derfor en nøytral stil når de pusser opp, men folk faller også for ting som stikker seg ut, og ikke bare for hvite flater og fliser.

Spar mens du har

Assisterende banksjef Lena Jørundland (40) jobbet i hele studietiden. Studielånet brukte hun som egenkapital til sin første bolig.

– Skal du få lån til bolig, må du vise at du har en sikker kontantstrøm. Du bør heller ikke ha betalingsanmerkninger, sier Jørundland.

Nå krever Finanstilsynet at du må kunne stille 15 prosent av kjøpesummen i egenkapital. Det er ikke en enkel øvelse å kjøpe egen bolig når en gjennomsnittlig kvadratmeter nå koster 28.500 kroner, slik det kommer fram i eiendomsmeglerbransjens siste månedsrapport.

– Det handler om sparing og impulskontroll, sier bankdirektøren. – En latte om dagen blir mye penger gjennom et helt år. Følg med på forbruket ditt og ikke pådra deg for mange faste kostnader.

Skiller i markedet

Likevel mener banken at Finanstilsynets egenkapitalkrav rammer usosialt:

– Kravet fører til et lagdelt boligmarked der kun unge med foreldre i ryggen kommer seg inn. Kjøpesterke voksne fører til høyt prispress. Det burde i stedet stilles strengere krav til hvem som skal få forbrukslån. Det er disse lånene folk har størst problemer med å betale, ikke boliggjelden.

Det å hjelpe barna er også et tveegget sverd:

– De unge lærer ikke alltid å ta ansvar for egen økonomi hvis de får hjelp av foreldrene.

Selv kommer banksjefen fra småbruk.

– Å få hjelp til boligkjøp var aldri et tema. Jeg jobbet fra jeg var 15 år og gjennom hele studietiden. «Spar mens du kan», var mottoet. Jeg brukte derfor ikke hele studielånet, men sparte det til egenkapital da jeg kjøpte min første bolig i Kristiansand. Det var travelt, men den som har mye å gjøre, får mye gjort, sier hun.

Egen bolig god sparing

Eiendomsmegler Håvard Bjerke (28) kom seg tidlig inn på boligmarkedet. Det er sikker sparing, mener han.

– Du skal ikke bare tenke prisstigning når du kjøper leilighet, men også på det at du betaler ned gjeld på boligen du kjøper. Det er ren sparing og bidrar til at du får høyere egenkapital når du skal kjøpe neste bolig, sier salgssjef og partner i Aktiv Eiendom på Lillestrøm, Håvard Bjerke.

Eiendomsmegleren mener det kan være smart å flytte til litt mindre populære områder.

– All historie forteller at på lang sikt vil boligprisene stige. På kortere sikt kan det selvfølgelig variere noe mer, men så lenge du ikke er avhengig av å selge på et bestemt tidspunkt, kan du forvente prisøkning. Har du en selveier, kan leiligheten også leies ut hvis boligmarkedet skulle være nede i bølgedal.

For den som skal punge ut med det største beløpet han eller hun noen gang har betalt, er det viktig med støtte, sier megleren:

– Jeg råder alle til å ha med seg byggkyndige på visningen. Dette kan være familie eller venner med erfaring og kompetanse, som lettere kan vurdere hva som er et godt kjøp. Det er meget viktig å sette seg inn i salgsprospektet og takstrapporten. Les alt nøye og ta kontakt med megleren hvis noe er uklart.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere