RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik får du billigere varme

Kaldere dager betyr mer fyring. Men er du litt smart, kan du krympe strømregninga.

De fleste av oss varmer opp boligen ved hjelp av elektrisitet. Men strømprisene går gjerne opp når temperaturen synker og vi trenger strømmen som mest.

God isolering

I en norsk gjennomsnittshusstand går omtrent to tredeler av strømmen til å varme opp boligen, viser tall fra SINTEF Energi. Vil du spare penger og samtidig være miljøvennlig, er første bud å sørge for at huset trenger mindre oppvarming.

Etterisolering med god vindtetting og nye vinduer er en god start, mener Enova, som jobber for miljøvennlig energiomlegging i Norge.

– Hvis man fyrer for kråka, bør man først se om det er noe å gjøre med det. Da blir et eventuelt nytt varmeanlegg tilpasset et mindre varmebehov, utdyper seniorrådgiver Roar Hugnes i Enova.

Bytter du ut gamle panelovner med varmepumpe og vannbåren varme, blir strømregningen mindre. Men et slikt anlegg er svært kostbart, og investeringen bør ses i sammenheng med varmebehovet. Den som vil senke ei allerede beskjeden strømregning, kan kanskje heller vurdere et varmestyringsanlegg for el-fyringen.

Pumpevarme

Det finnes dessverre ingen enkle svar på lønnsomheten i ulike oppvarmingsanlegg. Faktorer som klima, boligens type og alder, romløsning og antall beboere er bare noe av det som avgjør hvordan en varmepumpe, vedovn eller pelletskamin slår ut på familieøkonomien. Og ikke alle alternativer fungere like godt i hele landet.

– Gratis ved vil alltid være billigst. Men kjøper man ved på bensinstasjonen, vil elektrisitet være billigere for de fleste. I boligområder med fjernvarme kan dette være et rimelig alternativ, sier forsker Nicolai Feilberg ved SINTEF Energi.

Varmepumper, som drives av elektrisitet, har etter hvert blitt populært. Luft/luft-varmepumper som henter varmeenergi fra uteluften og avgir varmen i romluften, er den vanligste typen. En luft/vann-varmepumpe distribuerer varmen via et vannbårent varmesystem i boligen. En væske/vann-varmepumpe henter varme fra berg, jord eller vann.

– En luft/luft-varmepumpe er nok billigst for de fleste når en tar med investeringskostnadene. For vannbaserte varmepumper er investeringskostnadene betydelige, sier Feilberg.

Grønn varme

Det er lite som tyder på at norske strømpriser kommer til å øke veldig mye fram mot 2020, ifølge SINTEF Energiforskning. Og til tross for støtteordninger koster det som regel mindre å investere i eloppvarming enn andre oppvarmingsmetoder.

– Siden varmepumpe regnes som eloppvarming, vil vi anta at elektrisitet er blant de rimeligste oppvarmingsformene de neste årene, sier Feilberg.

Mesteparten av norsk elektrisitetsproduksjon er basert på miljøvennlig vannkraft. Men bruker vi mindre strøm, kan vi importere mindre og eksportere mer. Slik bidrar vi til å senke utslippene fra utenlandske kraftanlegg, opplyser Miljøstatus i Norge.

Også miljøvennlighet er en drivkraft når folk velger strømsparende løsninger, mener Hugnes i Enova.

En undersøkelse fra Enova viser at hver tredje boligkjøper er villig til å betale mer for en bolig med bedre energikarakter.

– Du får en bedre bolig med bedre energimerke. Går boligens energimerke fra rød G til grønn B, kan det gi utslag i prisen ved et eventuelt salg, sier Hugnes.

Hvor mye kan du spare?

I eksemplene under har Enova tatt utgangspunkt i en typisk 1970-tallsbolig (som bruker strøm til oppvarming) på kysten i Sør-Norge. I kaldere områder vil det gå mer strøm til oppvarming, og det kan derfor være mer å spare.

Eksempelboligen har et oppvarmet areal på 150 kvadratmeter. Energiforbruket er 27.600 kWh årlig. 60 prosent av strømmen går til oppvarming, og 15 prosent går til varmtvann.

Besparelsene i eksemplene framkommer ved å sammenligne med tradisjonell elektrisk oppvarming uten varmestyring. Strømpris/ oljepris er satt til 1 kr/kWh. Men husk at priser på strøm, pellets og ved kan variere. Investeringskostnader kommer i tillegg, og er satt i parentes under.

Varmestyringsanlegg

Forutsetninger: Automatisk temperatursenkning og tidsstyring. Sparer 15 prosent av oppvarmingsbehovet.

Årlig besparelse: 2484 kroner

(Investering: Fra noen hundre kroner, avhengig av hvor avansert det skal være)

Luft/luft-varmepumpe

Forutsetninger: Dekker 60 prosent av varmebehovet.

Årlig besparelse: 5796 kroner

(Investering: 15.000-25.000 kroner)

Luft/vann-varmepumpe

Forutsetninger: Dekker 75 prosent av varmebehovet.

Årlig besparelse: 9775 kroner

(Investering: 60.000– 130.000 kroner + montering og vannbårent varmesystem)

Væske/vann-varmepumpe

Forutsetninger: Dekker 85 prosent av varmebehovet.

Årlig besparelse: 12.263 kroner

(Investering: Fra 120.000 til 300.000 kroner + vannbårent varmesystem)

Gammel vedovn

Forutsetninger: Dekker 50 prosent av varmebehovet.

Årlig besparelse: 1822 kroner

Moderne vedovn

Forutsetninger: Dekker 50 prosent av varmebehovet.

Årlig besparelse: 4140 kroner

(Investering: Fra 4.000 kroner)

Pelletskamin

Forutsetninger: Dekker 70 prosent av varmebehovet. Når prisen på pellets er 3,44 kr/kg (0,72 kr/kWh).

Årlig besparelse: 3014 kroner

(Investering: 15.000-40.000 kroner)

 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere