RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nesten halvparten av oss har gått tom for lønning en uke før neste lønning, sier Kristina Picard.
Nesten halvparten av oss har gått tom for lønning en uke før neste lønning, sier Kristina Picard. Foto: Alle foto: Kyrre Lien, NTB scanpix

Slik får du kontroll på økonomien

Halvparten av oss går tomme for penger før neste lønning er inne på konto.

– Å lage budsjett gjør deg ikke bare bedre rustet når det dukker opp uforutsette utgifter, sier Kristina Picard. Hun har i det populære NRK-programmet «Teenage Boss» lært opp flere tenåringer i hva det koster å drifte hele familier.

– Når du lager budsjett, får du også oversikt og kontroll. Det er slett ikke vanskelig. Men du må komme i gang. Begynn i januar, sier Picard.

Gratis budsjett

Før i tiden brukte man bok med rutepapir. Men i dag har de fleste nettbanker gode budsjetteringsprogrammer. Enkelte har også apper du kan laste ned til mobiltelefonen din. Hun viser fram et budsjetteringsprogram der man kan fylle på inntekter og utgifter og få full oversikt.

– For å se hva du bruker, kan du bla tilbake en måned eller et helt år. Det kan gi en pekepinn på hva du har i vente av utgifter. Det kan også fortelle deg om hvor du kan kutte utgifter. Så fyller du inn dine egne tall i postene som banken har satt opp, eller lager dine egne poster.

Får en pekepinn

Slike budsjetteringsprogrammer foreslår automatisk hvor i budsjettet du skal plassere pengene. Flere programmer varsler deg når du har brukt mer enn det du hadde planlagt, eller gir deg heiarop dersom du har brukt mindre.

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har også en kalkulator som indikerer et hvor mye en husholdning har behov for gjennom en måned. I den kan du plotte inn antall familiemedlemmer, alder og en rekke andre parametere og få en pekepinn over hva slags kostnader du kan regne med å ha. Du kan også sammenligne ditt eget forbruk med hva SIFO regner som et nøkternt forbruk.

Tøm kontoen!

Ifølge en undersøkelse Storebrand har gjennomført, har nesten femti prosent av befolkningen brukt opp hele lønnen sin én uke før neste lønningsdag. Likevel har 45 prosent av folk under 30 år aldri laget budsjett.

– Det er fort gjort å dra kortet én gang for mye, sier Picard. Mange har liten oversikt over egen økonomi, samtidig som gjeldsgraden blir større.

– Du bør derfor tømme kontoen straks pengene har kommet inn på kontoen. Når lønningen er inne, flytter du pengene over til en regningskonto. Regn ut hvor mye du har av utgifter gjennom året og del på tolv. Da slipper du «overraskelser» hver gang studielånet forfaller eller årsavgiften på bilen kommer.

En annen grunn til at du ikke skal ha for mye penger inne på brukskonto, er at du er mer sårbar for at ukjente kan tømme kontoen din hvis kortet kommer på avveie.

– Med dagens mobilbanker er det enkelt å overføre etter hvert hvis det skulle være behov for å flytte penger.

Den gode følelsen

Picard anbefaler å spare opp en økonomisk buffer.

– Mitt råd er å spare opp så du har minst to månedslønninger på konto. For mange er dette mye penger og ikke realistisk. Men det viktigste er at det settes av litt penger hver måned til denne bufferen, og at disse pengene ikke brukes til noe annet.

Bufferkontoen bør stå på en sparekonto med best mulig betingelser. Blir beløpet på kontoen stort etter hvert, kan du flytte noe over til for eksempel pensjonssparing eller betale ned på lån. Men du bør fortsette å spare og holde bufferen ved like.

– Hvor mye som bør settes av til sparing, avhenger av den økonomiske situasjonen. Som hovedregel bør husholdninger med mye gjeld prioritere å betale ned på boliglånet først, gjerne til et nivå mellom 60– 75 prosent av boligverdien, før de prioriterer annen langsiktig sparing.

Godfølelse

– Hvis det er vanskelig å spare, anbefaler jeg en månedlig spareavtale der banken trekker et beløp fra kontoen med det samme lønnen kommer inn.

Når du har fått styring, kommer den virkelige utfordringen, nemlig å beholde kontrollen fremover.

– Mange bekymrer seg for økonomien. Å lage et budsjett og en plan, gir deg en god følelse av kontroll og mestring. Samtidig skaper det muligheter. Med økonomisk oversikt kan familien lettere nå sin mål, enten det er å flytte til en større bolig eller reise på ferie.

Involver de unge

– Mange unge vet ikke om foreldrene har lån på boligen, eller hvordan boligen varmes opp, sier Kristina Picard, informasjonssjef i Storebrand og programleder for NRKs reality-serie «Teenage Boss».

– Man gjør dem en bjørnetjeneste dersom man ikke involverer dem. La dem få ansvar for sine egne penger i stedet for å dele ut hver gang de spør. Eller la dem være Teenage Boss, om du tør.

Hun sier også at de unge pengesløserne som har deltatt i TV-showet, har blitt dyktige til å knipe inn og spare når de først skjønte at de måtte.

– Da har de gått flere uker uten å bruke noen ting. Mange har også skåret ned på mat, og selv om det nok kan ha gått ut over kvaliteten, så har familiene klart det også. Mange har mye å spare på mat.

Husk forsikringen

Det er viktig å forsikre ikke bare bolig og innbo, men også inntekten din. Blir du arbeidsufør, kan familieøkonomien forandre seg dramatisk. Uførepensjon ved varig sykdom er ifølge regjeringen på 66 prosent av inntekten i de beste tre årene før du ble syk. Dermed kan det bli vanskelig å betjene et stort boliglån. Har du ikke uføredekning gjennom jobben din, bør du vurdere å tegne en privat forsikring. Både fagforeninger og forsikringsselskap tilbyr slike forsikringer.

Få vil bruke mindre

Vi har mer gjeld enn noen gang før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Gjennomsnittshusholdningen har 992.000 kroner i gjeld, og gjelden økte med 5,6 prosent fra 2009 til 2010. Likevel vil bare 24 prosent av oss forbruke mindre, kommer det fram i en undersøkelse Norstat gjorde på oppdrag for Storebrand i desember 2012. Undersøkelsen viste blant annet at:

  • 9 prosent vil nedbetale ekstra på boliglån
  • 7 prosent vil nedbetale ekstra på forbrukslån
  • 13 prosent vil sette av mer til uforutsette utgifter
  • 17 prosent vil spare mer langsiktig

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere