RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Skru av lys, demp lys og vær generelt bevisst på lysbruken. Ifølge Enova kan man i en gjennomsnittlig bolig skjære ned på utgiftene til belysning med rundt 2000 kroner i året.
Skru av lys, demp lys og vær generelt bevisst på lysbruken. Ifølge Enova kan man i en gjennomsnittlig bolig skjære ned på utgiftene til belysning med rundt 2000 kroner i året. Foto: Foto: Henrik Björnsson

Slik får du ned strømregningen

Årets første strømregning kan bli horribelt høy. Du kan selv sørge for at den neste blir betydelig lavere.

Vinterkulde og høye strømpriser er ingen god kombinasjon. Hittil i vinter har strømprisene vært dobbelt så høye som i november og desember 2009.

På grunn av lav vannstand i magasinene er det stor fare for at strømprisene forblir høye helt fram til snøsmeltingen til våren og sommeren.

Dermed må du selv ta ansvar for å redusere strømutgiftene i ukene og månedene som kommer.

– Det er ingen tvil om at det er mye penger å spare på å gjøre enkle grep for å spare strøm, sier kommunikasjonsdirektør Bård Bjerkaker i Enova.

– Det er kanskje ikke så mye å spare på hvert enkelt av de små og umiddelbare tiltakene, men setter man i gang flere tiltak nå, vil de aller fleste se en betydelig forskjell på neste strømregning. Det viktigste er å være bevisst på strømbruken.

Sparedusj, sparepærer og energibesparende husholdningsapparater er noen av rådene det er enklest og billigst å gjennomføre.

Like ren med mindre vann

Ut av sparedusjen renner det 6-10 liter vann per minutt. Fra en vanlig dusj renner det opptil 24 liter i minuttet. Med en sparedusj kan vi redusere utgiftene med en tusenlapp i året.

– Nordmenn flest er så hygieniske at jeg ikke tror det er noe problem at det kommer mindre vann ut av sparedusjen. Du blir like ren uansett, mener Bjerkaker.

Spar 2000 på lys

Du kan også redusere strømutgiftene en god del bare ved å gå over til sparepærer, dimme ned lysstyrken og slå av lys i rom du ikke bruker.

Om natten kan du slå av alle lys, og når det er dagslys, kan du også kutte kraftig ned på lysbruken.

Ifølge Enova kan man i en gjennomsnittlig bolig skjære ned på utgiftene til belysning med rundt 2000 kroner i året.

Se etter A++

Har du planer om å fornye komfyren, vaskemaskinen eller oppvaskmaskinen nå mens januarsalget går for fullt? Da bør du se på både selve prisen og energimerkingen på apparatet.

Elektrisk utstyr merket med A++ bruker for eksempel 55 prosent mindre strøm enn et B-merket apparat. Det kommer godt med når strømregningen dumper ned i postkassen.

Romantisk og strømbesparende

Når kulda setter inn for fullt – og strømprisene er høye – kan det være mye penger å spare hvis du har andre oppvarmingsmuligheter enn elektrisk varme.

Vedovn er ett eksempel. Det er for øvrig én av få ting som både er romantisk og økonomisk på én og samme tid – i hvert fall så lenge vedprisene er lave.

Helt tett med lister

Tettelister høres desto mer uromantisk ut. Noen esker med tettelister kan imidlertid være en billig, men lønnsom investering dersom vinduene og dørene er noen år gamle.

Har gummilistene blitt harde, mister de effekten, og da sniker det seg inn kald trekk langs karmene. Du kan også bruke tettelister mellom rom som skal ha ulik temperatur.

Sjekk ut hvilke tettelister du trenger, og bytt dem ut med flunkende nye og spreke gummilister.

Senk temperaturen

Et annet enkelt råd er å senke temperaturen i rom som ikke brukes – eller når de ikke brukes, opplyser seksjonssjef Birger Bergesen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Det kan være lurt å kjøpe en panelovn som automatisk senker temperaturen om natta og på dagtid når ingen er hjemme. Å senke innetemperaturen med én grad gir en reduksjon av oppvarmingskostnadene på 5 prosent, forteller han.

Varmetap koster flesk

Bergesen opplyser at varmetap og behov for oppvarming er den største utgiftsposten knyttet til strømforbruket. Det står for mellom 50 og 60 prosent av strømutgiftene.

– Deretter følger bruken av varmtvann, som alene sørger for rundt 20 prosent av strømforbruket. Alt det andre – for eksempel TV, vaskemaskin og oppvaskmaskin – står for det resterende, forteller han.

Slår et slag for etterisolering

Til våren skal Enova enda en gang slå et slag for etterisolering – i kampen mot varmetap. Det gjør de i samarbeid med produsentene av vinduer og isoleringsmateriale.

– Vinduer og yttervegger med dårlig isoleringsevne er den største kilden til varmetap. Det er naturlig nok en stor kostnad å bytte vinduer og etterisolere ytterkonstruksjoner.

– Likevel kan det være en god og langsiktig investering som gir bedre bokomfort og lavere strømutgifter i mange år framover, fastslår Bård Bjerkaker.

Lav vannstand, dyr strøm

Den lave vannstanden i magasinene skyldes at 2010 var et tørrere år enn normalt, først og fremst på grunn av mindre snø i fjellområdene.

– Hittil i denne vintersesongen har det også vært mindre snø enn normalt, sier seksjonssjef Tor Arnt Johnsen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Hvis kraftprisene skal bli noe lavere etter hvert, må det komme mye regn og kraftig mildvær i de regionene der det er flest vannkraftanlegg. Da kan den norske kraftproduksjonen øke og kraftprisene falle noe,

Inntil sommeren må vi altså belage oss på stabilt høye strømpriser.

I forrige uke var snittet på landsbasis cirka 65 øre per kilowattime.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere