RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Du må gjerne eksperimentere med forskjellige utrykk før du finner en stil som du liker.
Du må gjerne eksperimentere med forskjellige utrykk før du finner en stil som du liker. Foto: Foto: Ole Gunnar Onsøien

Slik tar du gode portrettbilder

Her er guiden for deg som ønsker å bli en bedre hobbyfotograf.

1. Hvem skal jeg ta bilder av?

Alle plasser hvor det er mennesker, kan du ta gode portrettbilder, enten du planlegger på forhånd eller tar det som det kommer. Gode venner og familie er ofte dem man selv setter mest pris på å portrettere. Slike bilder kan det dessuten bli fine bilder av.

Les også: Ti tips for bryllupsfotografering 

 Hvis du blir lei av å ta bilder av kjentfolk (eller de blir lei av å bli tatt bilder av), behøver det ikke være verre enn å spørre fremmede om de synes det er greit å bli tatt bilder av. En god øvelse er å stille seg en plass hvor du har en pen bakgrunn og så spørre de som går forbi om du får ta bilder av dem. Speid gjerne etter de som ser ekstra interessante ut, slik at du er forberedt når de går forbi.

2. Utstyr

Ikke tenk så alt for mye på hvilket utstyr du har. De aller fleste kameraene som selges i dag, egner seg godt til å ta portrettbilder med, og det er slettes ikke nødvendig med et velutstyrt studio for å få til gode portretter. 

Et godt kompaktkamera kan utmerket fint brukes til portretter, men det kan være fordelaktig med et hvor du kan koble til blits. Hvis du vil ha skikkelig tynn dybdeskarphet, trenger du imidlertid et systemkamera med et raskt objektiv, som for eksempel en 50mm f/1.8 til APS-C eller en 45mm f/1.8 til m4/3. Til fullformat er en 85mm f/1.8 en grei start.

Hvis du vil bruke kunstig lys, kommer du langt med en ekstern blits med blitssynkroniseringskabel. For mykere lys er det også greit med en god softboks. Og jo større den er, desto mykere (og mer spredd) blir lyset.

3. Brennvidde og blender

85 mm til 135 mm på fullformat (50 mm til 85 mm på APS-C og 40 mm til 70 mm på m4/3) regnes som de klassiske portrettbrennviddene. Det er fordi man med såpass lange objektiver komprimerer bildet mer og de menneskelige proporsjonene ser mer riktige ut. Hvis du bruker en vidvinkel til et hodeportrett, vil motivet se nesten karikert ut, med stor nese og små ører.

Det blir også lettere å få til uskarp bakgrunn med lengre objektiver, men om du vil ha både øyne og nese skarpe, må du passe på å bruke liten nok blender til at du får det til.

4. Naturlig lys

Det er ofte litt kjedelig å se på et bilde av en person som har helt jevn og udynamisk lyssetting. Uansett hvilket lys du velger å bruke, bør du prøve å plassere personen slik at den ene siden av motivet har litt mindre lys enn den andre siden. 

Bløtt lys fra overskyet himmel er nesten bestandig bedre til portretter enn direkte sollys. I direkte sollys får man fort veldig harde skygger i bildene som ikke nødvendigvis blir pene. Dersom solen titter fram når du er ute og fotograferer, er det derfor greit å flytte personen til en plass med skygge for solen. Skygger i bildet kan dog gjerne bidra til å skape en hvis stemning. Myke skygger kan være med på å skape harmoni, mens skarpe skygger ofte er mer dramatiske. Bruk skyggene som et aktivt element i bildene!

I direkte sollys kan det være lurt å ha med seg en reflektor eller blits, slik at du har mer kontroll over skyggene. Kameraets innebygde blits, eller rett og slett noen hvite papirark, kan i mange tilfeller være nok til å lyse opp de partiene av ansiktet som er viktigst, som øynene. 

Om du velger å ta bilder mot sola, kan du ganske enkelt bruke blits til å lyse opp ansiktet: Sett kameraet i manuell modus og eksponer bakgrunnen slik du vil ha den.

5. Kunstig lys

Kunstig lyssetting behøver slettes ikke å gjøres vanskelig. Et greit basisoppsett er tidligere nevnte eksterne blits med synkkabel. Unngå helst å skyte softboksen rett i ansiktet på den du tar bilder av, men prøv heller å vinkle den inn fra siden. Det gir oftere finere resultater enn bilder hvor lyset kommer rett på ansiktet.

Selv med bare én blits som du holder i venstre hand, greier du fint å lyse opp begge øynene til personen. Prøv å få et lite rektangel med lys rett under øyet på motivets høyre kinn (sett fra ditt perspektiv), slik at det ikke blir helt mørkt på den ene siden av ansiktet.

6. Bakgrunner

Å finne en god bakgrunn kan ofte være halve utfordringen når du tar portretter utenfor en studiosetting. Bakgrunnen bør ikke være distraherende for hovedmotivet i bildet, altså personen du tar bilder av. Å komponere bort uviktige elementer i bakgrunnen er nesten like viktig som å få med hovedmotivet.

Ute i felten er det ofte enklest å finne noe ensfarget å ta portrettene mot. En nøytral bakgrunn uten støyende elementer er ofte et sikkerstikk i mange tilfeller. Solnedganger, skoger, fjell og andre scener man finner i naturen, kan også fungere bra. I mer urbane miljø kan linjer i arkitektur eller trafikkerte gater sette stemningen i portrettet på en fin måte, men da må man være oppmerksom på støyende elementer man kanskje ikke vil ha med i bildet.

7. Hodeportretter

Hodeportretter bør tas med teleobjektiver, for å unngå problemene med vidvinkler som nevnt i tips nummer tre. Da gjelder det å ta noen steg tilbake for å komponere motivet.

Ansiktsutrykk sammen med lyssetting er de to tingene som bidrar mest til å gjøre et godt hodeportrett. Det er din oppgave å få mennesket du tar bilder av til å endre utrykk til det du vil ha. Manipuler personen til å få det utrykket du vil ha ved å snakke om temaer som passer overens med det utrykket du vil formidle. Om du for eksempel vil at han eller hun skal smile og se glad ut, kan du gjerne fortelle en vits eller snakke om noe du vet gjør den personen er glad i.

8. Halv- og helportretter

Noen ganger er det ikke nok å få med bare hodet til en person. Du bør dog ikke kutte armer, føtter eller hodet helt ukritisk. Prøv å unngå å kutte armer og ben på leddene, men kutt heller omtrent midt i mellom to ledd. På den måten ser det mer ut som at lemmene fortsetter ut av bildet, i stedet for at de slutter der bilderammen begynner.

Hoder kan gjerne kuttes litt i toppen om nødvendig, men her handler det også om balanse. For nært øynene ser det unaturlig ut. Dersom du kutter for lite, ser det for ut som du bare bommet da du tok bildet.

La det derfor være igjen litt over øynene, men pass samtidig på å ta nok til at den delen av hodet som blir kuttet av ikke bare er en liten brøkdel av hodet. Hvordan du kutter hodet, vil være avhengig av både perspektiv og hode-/hår-fasong. Prøv deg litt fram til du finner et utsnitt som fungerer for deg.

9. Miljøportretter

Et godt miljøportrett skildrer det som skjer rundt personen like godt som personen selv. Det kan faktisk være viktigere å få med miljøet enn selve personen. Derfor blir det enda viktigere å finne en bra plass å ta bildene enn i andre portrettsjangre.

Handlinger kan være gode virkemidler i et miljøportrett. Dersom du for eksempel tar bilder på en arbeidsplass, kan det være fint å få med noen av de dagligdagse arbeidsoppgavene til vedkommende du portretterer. Hvis den du tar bilder av har et hobbyprosjekt, kan det også være fint å se at det blir gjort noe med det. Hvis du tar bilder i en bursdag, kan skjæringen av kaken være et fint motiv å forevige.

10. Etterbehandling

 Siden portrettfoto handler om å formidle et menneske, bør du framheve personen i bildet i etterbehandlingen.

De fleste etterbehandlingsprogrammer støtter selektive justeringer av eksponering, kontrast, hvitbalanse og så videre. Benytt deg av disse mulighetene, men pass på at det fortsatt ser naturlig ut. Ansikt, armer og andre hudelementer bør være ganske likt justert, slik at ikke bare for eksempel ansiktet er mye lysere enn resten av kroppen.

I Adobe Lightroom, Apple Aperture og lignende programvare kan du bruke Adjustment Brushes til å justere enkelte elementer i bildene, ved å «male» over de områdene du vil endre på og velge om de skal være lysere eller mørkere. Bruk helst en kost med myke kanter, slik at det blir en flytende overgang mellom de plassene du vil justere og de plassene du ikke vil justere.

Les hele denne saken på Akam.no

 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere