RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Smør deg med solkrem før du klatrer om bord. For selv med det beste lesestoff kan du fort komme til å sovne i solen i din gyngende hengekøye.
Smør deg med solkrem før du klatrer om bord. For selv med det beste lesestoff kan du fort komme til å sovne i solen i din gyngende hengekøye. Foto: FOTO: Carl Martin Nordby

Sommeren henger i en tynn tråd

Hengekøyer virker forlokkende på mennesker i sommerstemning. Hva er det med dette gyngende «fiskegarnet» av supertynne bomullstråder?

Når humlene suser bedagelig fra blomst til blomst, solen skinner villig vekk ned på din flekk av jordkloden og alt omkring deg smiler sitt vennligste smil, kan det hende du savner en hengekøye uten at du selv er klar over det.

Men er hengekøya bare et påfunn for å selge et alternativt produkt? Blir man ikke sjøsyk? Er ikke senga, sofaen og solsenga bedre? Og hva er meningen med å henge over bakken i et land sparsommelig forsynt med dødelig giftige kryp?

Som i mors mage

Tom Madslangrud, som driver Laidback.no, mener hengekøya er tuftet på et grunnleggende, menneskelig behov.

– Det er veldig beroligende og helbredende å ligge i en hengekøye. Kanskje er det fordi gyngingen og følelsen av vektløshet minner om det å ligge inni mors mage. Det var uansett som et kall da jeg bestemte meg for å importere og selge hengekøyer fra Latin-Amerika, hvor de opprinnelig kommer fra, sier han.

Tåler åtte personer

Det virker utrolig at tynne bomullstråder flettet i hverandre kan holde et voksent menneske over bakken. Ifølge Madslangrud holder trådene både deg og minst sju personer til.

– Mayahengekøyene vi selger, bærer cirka ett tonn. Køya henger – så lenge du har riktig tau, riktige bolter og riktig feste. Vi har vært åtte personer i denne hengekøya, sier han og tar tak i en Maya Crochet til 5000 kroner.

Den har et liggeområde på 2,2 ganger 3,5 meter, men veier ikke mer enn 2 kilo.

– Den er laget av én mil med tråd, og veverne bruker en hel måned på én hengekøye. Det går bra med en smalere variant, men den bør være minst like bred som du er lang for at du skal kunne ligge mest mulig på tvers. Det gir nemlig best støtte for kroppen, anbefaler han.

Aldri føttene først

Det å komme seg opp i og ut av køya kan by på visse problemer. Madslangrud fraråder på det sterkeste å sette føttene først i hengekøya.

– Rumpa først! påpeker han.

Madslangrud innrømmer at køyeklatring er litt uvant til å begynne med. Da kan det være greit at hengekøya står plassert i nærheten av et fast punkt du kan holde i på vei opp eller ned.


– Men både det å komme opp i hengekøya og det å ligge i den blir fort en vanesak, forsikrer han.

Ikke bare for hagen

Selv ble Madslangrud frelst av hengekøyas beskaffenhet for 14 år siden.


– Jeg har i hele mitt liv søkt behagelige innretninger. Elastisiteten, komforten, ergonomien og den gyngende bevegelsen hengekøya har, slo meg helt ut, forteller han.

Han ble kjent som «hengekøyemannen» for cirka ti år siden. I dag har Madslangrud sin egen slapp-av-bevegelse, «Licence to chill». Han påstår at den har mange likhetstrekk med filosofien stoisismen og dens tro på og søken etter indre ro uten å la seg affisere av alt det som skjer rundt.

– Bare ordet «hengekøye» er i seg selv så positivt ladet at det blir som et uangripelig vesen, som et logisk, gyldig resonnement, mener han.
Hengekøya er også forbundet med sol og sommer – og to trestammer køya kan henge i.

Men du kan henge den innendørs og sveve mellom tak og gulv. Og du trenger ikke bare å ligge i den i ferien, mener Tom Madslangrud.

– Du kan fint jobbe i hengekøya. Det eneste du risikerer, er å få noen nye og kreative tanker. I en hektisk hverdag er det viktig å variere og ha evnen til å slappe av innimellom. Det ligger mye restitusjon i variasjon, fastslår han.

Da er det vel bare å gi etter, legge seg bakover i fiskegarnet og begi seg ut i en gyngende vektløshet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere