RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Å åpne døren til en effektiv ovn i full fyr kan være rimelig hett. Til gjengjeld gir varmemagasinet varme i mange timer etter at ilden har sluknet.
Å åpne døren til en effektiv ovn i full fyr kan være rimelig hett. Til gjengjeld gir varmemagasinet varme i mange timer etter at ilden har sluknet. Foto: Foto: Berit Roald, Scanpix

Spar penger på riktig fyring

Med en svanemerket ovn bruker du mindre ved og gjør miljøet en tjeneste.

– Det blir nesten for varmt, vet du! utbryter Anne Marie Gjerde idet hun forsiktig åpner døra til sin Handöl 35T klebersteinsovn for å legge på en ny vedkubbe.

Jevn spredning

En virkningsgrad på over 80 prosent er én av faktorene som gjør at akkurat denne ovnen kvalifiserer til miljømerket Svanen.

Produsenten lover dessuten full effekt etter bare en halvtime, og velger du et varmemagasin i olivinstein, vil varmen spre seg jevnt over mange timer.

– Vi har et nesten hundre år gammelt hus hvor isoleringen ikke er den beste, og ville gjerne ha en ovn som både er effektiv og miljøvennlig, sier ektemannen John Martin Gjerde.

– Denne ovnen holder godt på varmen. Hvis jeg fyrer opp om kvelden, er det fremdeles litt lunk om morgenen, føyer han til.

Merkeordning

Mange forbinder miljømerket Svanen med såpe og vaskemidler, men miljømerkene Svanen og Blomsten finnes etter hvert på over 250 ulike produkttyper.

For noen år siden fikk man også svanemerkede ovner.

– Miljømerket Svanen handler om å gjøre produktene bedre både for miljøet og for folks helse. Selv bor jeg i Oslo hvor det om vinteren er mye snakk om dårlig luftkvalitet på grunn av svevestøv fra folks fyring, sier Gunn-Helen Øye i bygg og bo i stiftelsen Miljømerking.

Gamle ovner

I 2009 førte vedfyring ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) til 27.600 tonn svevestøv. Hovedkilden til utslippene er vedfyring i lukkede ovner med gammel teknologi, det vil si ovner produsert før 1998.

Gamle ovner slipper i gjennomsnitt ut fem til seks ganger så mye svevestøv som dagens rentbrennende ovner.

– Det er fremdeles mange peiser og ovner i norske hjem og hytter som ikke er rentbrennende. Men folk er opptatt av klima og miljø, og mange oppgir det som en viktig faktor for hvilken ovn de velger. Så når én produsent sørger for å få sine produkter miljømerket, henger de andre seg på, sier Øye.

I dag finnes det over 200 ulike ovnsmodeller på lista over svanemerkede produkter.

Lavere utgifter

I Norge er det kun tillatt å installere rentbrennende ovner og peiser. Ovner merket med Svanen tilfredsstiller enda strengere krav.

– Miljømerket stiller enda strengere krav til partikkelutslipp og virkningsgrad enn det myndighetene gjør, Grethe Bachmann, leder i Varmeprodusentenes Forening.

En svanemerket ovn må minst ha en virkningsgrad på 75 prosent, eller 83 prosent dersom ovnen er akkumulerende, slik som en klebesteinsovn.

Bachmann tipser om at det ikke bare er miljøet som tjener på å velge en miljøvennlig ovn.

– Med en svanemerket ovn er du garantert en høy virkningsgrad, uten at en slik ovn nødvendigvis er dyrere enn andre ovner. Dermed holder du fyringsutgiftene nede, sier hun.

Miljømerking av ovner

I Norge har det siden 1998 vært påbudt at alle nye ovner og peiser som selges skal være rentbrennende.

Disse ovnene har sekundærforbrenning, som vil si at luft tilføres for at uforbrente gasser får en ny sjanse til å forbrennes. Mye av gassene og partiklene i røyken vil dermed bli til varme i stedet for utslipp.

De aller beste rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, mens gamle ovner gjerne har en virkningsgrad på rundt 50. En peis vil ha en enda dårligere utnyttelse av energien i veden.

www.ecolabel.no finner du oversikt over alle ovner med miljømerket Svanen, og kan lese detaljene om hvilke krav som stilles.

(Kilde: SSB, Stiftelsen Miljømerking)

 

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere