RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tuva Aune Wettland jobber for tiden med master i siviløkonomi, og håper at flere som sliter psykisk i studietida i ikke venter med å søke hjelp.
Tuva Aune Wettland jobber for tiden med master i siviløkonomi, og håper at flere som sliter psykisk i studietida i ikke venter med å søke hjelp. Foto: Foto: Anne Marie Huck Quaye

Studenters psykiske helse er dramatisk forverret

Studenter sliter dobbelt så mye psykisk som resten av befolkningen. Tuva Aune Wettland håper flere gjør som henne, og søker hjelp.

HOLBERGS PLASS: Dårlig økonomi, ingen bolig, høye krav og forventninger til faglig innsats gjorde at Tuva Aune Wettland måtte søke hjelp hos studenthelsetjenesten.

Tuva er på første året på sin master i siviløkonomi på Høyskolen i Oslo og Akershus.

Hver femte (19 %) student rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Forekomsten er dobbelt så høy blant studenter som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe, og dobbelt så høy blant kvinner enn menn, viser Studenters helse og trivsel (SHoT)-undersøkelsen for 2014.

– Terskelen for å ta den telefonen var veldig høy, og redselen for å bli avvist stor, sier Tuva, som sier at hun selv var heldig som fikk hjelp såpass fort.

Mange studenter opplever ikke det samme.

Les hele SHoT-undersøkelsen her

Var veldig sliten

Hun begynte å slite det siste året på bacheloren, og ble bestemt på at nok er nok da hun var hjemme på juleferie hos mamma.

Tuva tok på seg verv i Studentparlamentet, og har jobbet to år innen studentpolitikken.

Hun måtte flytte da det ble slutt med samboeren, slet med å finne seg et sted å bo. og hadde dårlig økonomi. Det ble rett og slett for mye for Tuva.

– Jeg begynte å kontrollere matinntaket mitt, sier Tuva, som forteller at dette er noe hun har gjort før på videregående skole.

– Jeg var veldig sliten, sier hun.

Tuva er fornøyd med hjelpen hun har fått, men håper at det kan bli større kapasitet for alle som ønsker hjelp.

– Det er veldig mange som ikke får hjelp, sier Tuva.

Senk kravene

Tuva mener man bør senke kravene, og at det ikke er lett når man lever i et prestisjesamfunn hvor «alt» og alle skal være vellykket.

Politikere oppfordrer til lange studier, men legger ikke nødvendigvis til rette for at hverdagen skal gå opp.

– Den nudelsuppe-romantikken er bare tull, sier Tuva om det å ha lite penger i studietida.

Ingen klarer å leve på studielånet, og mange trenger deltidsjobber og hjelp fra foreldre.

– Vi har fine tilbud som studenter, men er pressa på kapasitet, sier hun.

Hun synes ikke det bør være slik at man i tillegg til sterke faglige krav også må være nødt til å sitte i kassa på Rimi for å få hverdagen til å gå opp.

I tillegg til dette er det ikke til hjelp at alle skryter av vellykket liv i blogger og på sosiale medier, mener Tuva.

Mange jenter

– Jeg kjenner fortsatt på presset, sier Tuva, som har mye lavere terskel for å ringe psykologen hvis det skulle være noe hun trenger å få sortert.

Hun kjenner selv veldig mange som sliter psykisk, og også veldig mange jenter, som bekrefter det undersøkelsen påpeker.

Tuva synes selv det er viktig å ha mer åpenhet rundt temaet, og er glad når hun får tilbakemeldinger om at andre har oppsøkt hjelp på grunn av hennes historie.

Hun oppfordrer alle til å ta kontakt for å få hjelp.

– Ta opp telefonen så fort som mulig. Tuvas tips for å få det bedre, er å sortere ut hva som må prioriteres og hvilke ting som kan velges bort, vær kjapp med å ringe til psykologen hvis det skulle røyne på.

Og slutt å forvente så ekstremt mye av deg selv til enhver tid.

Les også: Studenter vet for lite om dette

Kvinner sliter mest

SHoT-undersøkelsen viser at kvinnelige studenter sliter mest psykisk, og at én av fem studenter opplever alvorlige psykiske plager.

 – Dette slår sprekker i studentidyllen. På bare fire år har studenters psykiske helse forverret seg bekymringsverdig mye, sier leder i Norsk studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset.

Andelen med alvorlige psykiske symptomplager har økt blant begge kjønn siden 2010, men økningen er mye sterkere blant kvinner. En fjerdedel (24 prosent) av kvinnelige studenter rapporterer nå alvorlige psykiske symptomplager, mot 12 prosent blant menn.

Bygge faglig selvtillit

Som i 2010 er dårlig livskvalitet den viktigste forklaringsfaktoren på lav studiemestring. Eksamensangst, redsel for muntlige framlegg, eksamensstryk og psykiske symptomplager er også viktige påvirkningsfaktorer på studiemestring.

– Kvinner opplever at de mestrer studiene dårligere enn menn, men får ikke dårligere resultater. Dette viser et behov for at institusjonene må jobbe for at studentene og spesielt kvinner skal bygge faglig selvtillit, sier Langset.

– Vi fryktet jo at resulatatet skulle bli verre enn ved sist undersøkelse. Hvis den utviklingen her fortsetter er det dramatisk for studentene, sier Langset.

På kort sikt må man få flere psykologtjenester, og på lengre sikt må man jobbe mer med mottak av nye studenter i studiemiljøet, mener Norsk studentorganisasjon.

Mange  søker ikke hjelp

Som i 2010 er det bare om lag 1/3 av de med alvorlige psykiske symptomplager som har søkt hjelp siste år.

I tillegg har en tilnærmet like stor andel i denne gruppen vurdert det. Det tilsies å være et udekt behandlingsbehov for psykiske plager blant fire prosent av alle studenter.  Dette er studenter med alvorlige og mange psykiske symptomplager som ikke har søkt hjelp.

Tilsvarende andel med udekt behov basert på alle med alvorlige psykiske symptomplager er 6 prosent.

Psykiske problemer kan utløses av negativt selv-/kroppsbilde, konsentrasjonsproblemer, lav studiemestring, sosial ensomhet og skadelig alkoholatferd. SHoT er landets største undersøkelse om studentenes fysiske og psykisk helse og trivsel.

Les også: Fersk student i Oslo-guide for nybegynnere

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere