RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ved å vaske opp underveis i matlagingen, sørger Jonas Laberg for at kjøkkenet alltid er plettfritt.
Ved å vaske opp underveis i matlagingen, sørger Jonas Laberg for at kjøkkenet alltid er plettfritt. Foto: Alle foto: Carl Martin Nordby

Svært få gjør dette på kjøkkenet

Jonas Laberg er en av dem som liker å vaske opp for hånd.

– Nordmenn synes ikke oppvaskmaskiner er særlig spennende. Oppvaskmaskiner bare er der, helt til de går i stykker. Og da først savner man dem, fastslår Mikkel Alme, salgsdirektør for hvitevarer i Elkjøp.

Håndarbeider

Selv om fleste velger seg maskinell hjelp til oppvasken, omfavnes den hverdagslige rengjøringen av andre. Jonas Laberg er en av dem som liker å vaske opp for hånd.

– For meg er det like mye en symbolsk handling som et praktisk gjøremål. Man renser noe. Akkurat som når man vasker huset, får man bort smuss på sjelen samtidig.

Jonas Laberg lager ikke store hauger med oppvask for så å slappe av med disse. Han vasker derimot opp underveis, noe som resulterer i et konstant plettfritt kjøkken.

– Oppvasksvamp er det jeg foretrekker. Med svamp holder det med bare en dråpe oppvaskmiddel. Såpen blir ikke borte, slik den blir på børsten, som har mindre tetthet. Jeg lærte å vaske opp underveis i matlagingen av ei jeg bodde sammen med. Hun mente det var slik franskmennene gjorde det. Fordelen er at når middagen er ferdig, er kjøkkenet rent.

Tre etasjer

Oppvaskmaskinen kommer ofte i andre rekke når man snakker om hvite- og brunevarer, men også i dette segmentet er det en utvikling. Den bare synes ikke like godt som induksjonskomfyrene og side-by-side-kjøleskapene.

– Det skjer faktisk ganske mye innenfor oppvaskmaskiner, spesielt når det kommer til fleksibilitet og programmering. I dag får du bestikkskuffer i alle varianter, og tre etasjer er vanlig på de dyreste maskinene, sammen med flere vaskeprogrammer, sier Mikkel Alme.

Ingen grunn til glede

Ordet «design» har blitt en integrert del av hvordan vi tenker kjøkken. Kjøleskap, kjøkkenmaskiner og komfyrer skal være estetiske i tillegg til praktiske. Dette gjelder ikke for oppvaskmaskinen, mener Ingun Grimstad Klepp, forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning.

– Mens folk har et sterkt forhold til vaskemaskinen, så lever oppvaskmaskinen et anonymt liv. Oppvaskmaskinen brukte lengre tid enn vaskemaskinen på å bli en vanlig del av husholdningen. Det tror jeg skyldes at man ikke vil være for engasjert i husarbeid, samt holdningen om at man klarer da å vaske opp selv, sier Ingun Grimstad Klepp.

– Den manglende entusiasmen kan også skyldes at oppvaskmaskinen ikke løser oppgaven fullt ut: Du må ta inn og ut av maskinen, samt fjerne matrester, i tillegg til at ikke alt kan vaskes i maskinen, sier Klepp.

Mer plass, mindre energi

Oppvaskmaskiner ble betraktet som ressurssløsing da de kom, men merkeordninger som Energimerket har presset gjennom mer energibesparende modeller. Dette bryr ikke norske forbrukere seg om. Vann og strøm synes vi at har vi nok av.

– Vannforbruket har gått ned til 6 liter på en vask. Energiforbruket er viktigere, og nyere maskiner gjenbruker mye av varmen de skaper. Noen skal spare maskin og strøm ved å skylle tallerkener i varmt vann før vask, men man bruker totalt sett mindre energi på å putte tallerkenene rett i maskinen, sier Mikkel Alme.

Åpne kjøkkenløsninger har ført til utviklingen av mer stillegående, og visuelt mer diskré, oppvaskmaskiner. Likevel har volumet i oppvaskmaskinene økt, sier Mikkel Alme.

– En kuvert er målenheten på hvor mye maskinen rommer. Tidligere var 12 nærmest en fabrikkstandard, i dag får du maskiner som håndterer 17 kuverter. Det er en økning på nesten femti prosent.

Lånt tid

En av grunnene til at Jonas Laberg koser seg med oppvasken, er kanskje at han vet han har den på lånt tid.

– Jeg er glad i å lage mat og ha middagsgjester. Aller helst skulle jeg hatt en industriell oppvaskmaskin, slik de har på restaurantkjøkken. Den dagen kommer nok da jeg kjøper en oppvaskmaskin. Men ikke ennå.

Oppvaskmaskinens historie

De første oppvaskmaskinene ble patentert i USA henholdsvis i 1850 og 1865. De var hånddrevne, trege og upålitelige – og ble aldri noen suksess.

På 1880-tallet hadde Josephine Cochrane, barnebarn av dampbåtoppfinner John Fitch, sett seg lei på at tjenerstaben lagde skår i porselenet. oppvaskmaskinen hun fant opp, var fremdeles hånddrevet, men bedre enn sine forgjengere.

Den første elektriske vaskemaskinen ble konstruert i USA i 1912.

Engelskmannen William Howard Livens lanserte i 1924 en oppvaskmaskin med flere moderne trekk – inkludert en frontdør til å åpne, et stativ til å sette kopper i og en roterende vannsprøyte.

I Norge kunne man få elektriske vaskemaskiner fra 1920- tallet, men det var først etter andre verdenskrig de ble vanlige i hjemmene.

(Kilder: snl.no, wikipedia.org)

Gode råd ved kjøp

  • Kjøp en maskin som passer inn på kjøkkenet, enten den skal stå i høyskap, under benken eller oppå benken.
  • Kjøp en maskin du tror du vil trives med de neste 12– 15 årene.
  • Du får det du betaler for. Bruker du mer penger på en oppvaskmaskin, får du en større maskin med mer fleksibilitet.
  • Flere programmer gir deg mer fleksibilitet, både med tanke på vann- og energibruk og ikke minst tidsinnstillinger, så maskinen slipper å stå på når du ikke er hjemme.
  • Har du åpen kjøkkenløsning, bør du velge en mest mulig stillegående modell.
  • (Kilde: Mikkel Alme, salgsdirektør for hvitevarer i Elkjøp)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere