RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En av flere rutebusser som har endt i grøfta i Maridalen i vinter. Også personbiler har hatt store problemer med å holde seg på veien. Glatt vei og dårlig merkede brøytekanter er to av årsakene som nevnes som mulige årsaker.
En av flere rutebusser som har endt i grøfta i Maridalen i vinter. Også personbiler har hatt store problemer med å holde seg på veien. Glatt vei og dårlig merkede brøytekanter er to av årsakene som nevnes som mulige årsaker. Foto: Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Svært vanskelig å holde seg på veien

Biler og busser har regelrett sklidd av veien i Maridalen. Samferdselsetaten holder området under «spesiell oppsikt» i vinter.

MARIDALEN: I desember kjørte to rutebusser i grøfta i Maridalen. Den ene ved kirkeruinene, den andre i nærheten av skolen. Heldigvis kom ingen til skade. Men også bilister har hatt store problemer med å holde seg på veien.

LES OGSÅ: Sperret Slimeveien – og da blir Bjørdal helt isolert

Mye snø gir flere tilfeller

20. desember opplyste Viking Redningstjeneste at de så langt i måneden gjennomsnittlig var i Maridalen en gang om dagen for å trekke ut biler som hadde kjørt av veien.

– I romjulen har det vært noe lavere frekvens, på grunn av mindre trafikk i jula. Men likevel har vi vært i Maridalen tre-fire ganger i uken, sier produksjonssjef Ellen Kilde Evensen i Viking Redningstjeneste. Hun mener glatt vei er en av årsakene til de mange utforkjøringene.

– Nå er det meldt snø denne uken, så vi forventer økning generelt over hele landet. Det vil da også gjelde i Maridalen. Mer snø betyr høyere brøytekanter og smalere veier, sier Evensen.

For kaldt for salt

– Med de lave temperaturene vi hadde i desember, har vi ikke kunnet benytte salt på strekningen. Det har derfor blitt hvit «vintervei», sier områdeansvarlig Grethe Østhus Bergli i Samferdselsetaten.

Hun forklarer at det å strø med singel bare gir kortvarig bedring, fordi trafikken blåser singelen ut i kantene. Samferdselsetaten har holdt denne delen av Maridalsveien under spesiell oppsikt, og fortløpende vurdert å bruke singel på utsatte steder, ifølge Bergli.

Brøytestikk

Bilister Nordre Aker Budstikke har vært i kontakt med hevder det har blitt brøytet «for bredt» i Maridalen, slik at kjørende lett kan bomme på hvor veikanten egentlig befinner seg, og dermed havne i grøfta. De har etterlyst brøytestikk for å markere hvor veien befinner seg, under snøen.

Bergli i Samferdselsetaten forteller at brøytestikk settes primært ut som hjelp for brøytemannskapene under store snøfall eller vindforhold som kan «viske ut» linjeføringen.

– Det har ikke vært benyttet slike stikk på mange år i Maridalen, men det ble nå valgt å sette ut stikk der hvor det hadde vært utforkjøring samt et sted til hvor brøyteranken lå litt langt ut.

– Vi er ikke kjent med hva som konkret fører til utforkjøringene og vet derfor heller ikke om flere brøytestikk ville ha bidratt til å avverge uhellene, sier Bergli, og legger til at dersom det er slik at bussjåførene føler behov for hjelp i form av stikk på enkelte partier, så vil etaten sørge for å sette ut slike.

LES OGSÅ: For glatt for t-banen

Uenige om veisalt

Ekspertene blir ikke enige om hvorvidt salting av veiene er en sikkerhetsrisiko, eller nødvendig for Vinter-Norge.

Mengden av salt som årlig spres på norske veier har ifølge Teknisk Ukeblad økt fra 80.000 til 200.000 tonn på ti år. Foreningen Stopp veisaltingen mener innholdet i saltblandingen som brukes utgjør en miljøtrussel, som blant annet kan føre til skader på vegetasjon i områdene det saltes. Foreningen mener også at saltet gir skade på biler, og at for mye salting i realiteten gir farligere kjøreforhold.

Leder i Stopp veisaltingen, sivilingeniør Lars Erik Bønå mener at salting av veiene kun bør forekomme dersom det er meldt mildvær med påfølgende kulde.

– Ellers er det ingen grunn til å salte på snø/is, spesielt ikke hvis det er kuldegrader. En saltet vei polerer dekket og gir mindre friksjon, sier Bønå til Teknisk Ukeblad.

Han får støtte av førsteamanuensis ved plante- og miljøvitenskap ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås (UMB), Per Anker Pedersen.

– Det er ingen tvil om at veisalting representerer en trussel for naturen. Det kan i enkelte tilfeller gi store skader i skog på grunn av klimaforhold og spesielt jordsmonn som gjør at saltet trekker ut i omgivelsene i til dels stor avstand fra veien, sier Pedersen til Teknisk Ukeblad.

– Veiene saltes mye mer enn tidligere. Det kan bli et økende problem i forhold til drikkevann. Det gjelder både fra brønner og fra vannverk, sier Pedersens forskerkollega Helen French, som mener at veisaltet kan komme til å skade både grunnvann og innsjøer i større grad enn før.

Veisaltforsker ved NTNU, Alex Klein-Paste, sier at han ikke kan se for seg velfungerende veier i Vinter-Norge uten bruk av salt.

– Snø og is er veldig nært smeltepunktet sitt selv ved minus 10 grader. Dette gjør at snøoverflaten blir raskt polert og fyller ruheten i asfalten. Så bare ved å satse på bedre brøyting, vil ikke all snø og is fra veien fjernes. Det siste må vi ta med salt, sier NTNU-forskeren ved avdeling Bygg Anlegg og Transport, til tidsskriftet.

Statens vegvesen skriver på sine nettsider at de «ønsker å oppnå størst mulig effekt med minst mulig salt. Bruk av salt kan nemlig være skadelig for miljøet i sårbare områder.»

Nordre Aker Budstikke har tidligere bedt både Samferdselsetaten og Vann- og avløpsetaten i Oslo om en redegjørelse for hvilke konsekvenser saltbruket i Maridalen kan ha for vannkvaliteten i drikkevannskilden Maridalsvannet. I følge etatene er saltmengdene så små i forhold til Maridalsvannets størrelse, at det ikke gir noen utslag på målingene som foretas.

LES OGSÅ: Stopp veisaltingen: - Veisaltet er giftig
LES OGSÅ: 
Samferdselsetaten: - Vi forurenser ikke vannet

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere