RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 
 

Switched off...

«Kan fører av en grønn Saab 96, med registreringsnummer DA 10xxx, på vei sørover langs E6 et sted mellom Dombås til Lillehammer, kontakte nærmeste lensmannskontor. Din mor er alvorlig syk». Ja, omtrent slik kunne det høres ut på radiomeldinger da vi dro på bilferie i min barndom. Stadig vekk kom denne type etterlysninger over bilradioen. Og tanken var at dersom noen tilfeldigvis så denne doningen på Esso-stasjonen på Vinstra eller et annet sted, så kunne de varsle vedkommende fører om at hans mor var syk.

Hele opplegget virker nesten uforståelig i dag. I dag har vel nesten alle norske borgere mobiltelefon, og kan lett spores opp og kontaktes når som helst. Men historien forteller at for ikke så veldig mange år siden, var dette med tilgjengelighet en så stor utfordring at personvernhensyn måtte vike for behovet for å bruke hele rikskringkastingen dersom en virkelig trengte å få tak i en person. Hvis man dro på ferie i tre uker så sendte man kanskje et postkort til slekt og venner, men det var det hele.

I dag er ting snudd helt på hodet. Tilgjengeligheten er total. De fleste av oss har minst to e-post-bokser, en privat og en jobb. Selv får jeg vel rundt 100 mailer som er stilet direkte til meg hver uke. I tillegg kommer fellesmailer som angår meg i de ulike roller som de fleste av oss har. Noen ganger i kraft av jobben, andre ganger som privatperson. Det er lett å få umiddelbare svar på ting en lurer på, så spørsmål kastes ut i «cyberspace», og den som har tid og lyst får svare. Og enkelte ganger er det jo faktisk påkrevet. Og siden jeg har kolleger som sitter andre steder enn meg i byen, så bruker jeg msn til å kommunisere effektivt med disse. Og selvsagt har jeg jobbetelefon, og mobil der det både kommer anrop, beskjeder til telefonsvareren og tekstmeldinger. Mobilen er selvsagt alltid med, vi lever jo tross alt i et av verdens land der mobiltettheten er størst. Når man i tillegg deltar i sosiale nettverk som facebook eller en forenings hjemmeside på nettet, så sier det seg selv at en ikke rekker over alt. En skal jo tross alt ha noe tid til overs for å spise, snakke med kolleger om jobbting, og ikke helt miste den sosiale biten ved å ha en arbeidsplass der det er levende personer, ikke bare blinkende pc-er eller mobiltelefoner på hver en pult. For ikke å snakke om et liv utenom jobben.

Men tilgjengeligheten har sin pris. En undersøkelse viste nylig at nesten 40 prosent sjekker e-posten sin i ferien. Mobiltelefonen står på lydløs, men slås aldri helt av. Men den totale tilgjengeligheten har sin pris. Hvis du aldri kan skru av verden der ute, vil en jo til slutt ikke ha noen energi til den verden der en rent fysisk befinner seg.

Jeg er ingen gammel mann, men da jeg vokste opp hadde vi ikke telefon hjemme. Hvis noen ville mine foreldre noe, så ringte de ikke naboen uten at det var noe veldig viktig, for eksempel sykdom. Dermed så gikk det et støkk i oss hver gang nabokona kom og sa at det var telefon til oss. Ingen skvetter av et personlig anrop i 2008, men hvis jeg ikke svarer med en gang, så kan det kort og godt være at jeg trener meg på å være «out of radiorange or switched off».

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere